Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et nettverk av norske landsomfattende musikkorganisasjoner som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser. Vi samler artister, komponister, tekstforfattere, musikere, managere, produsenter, arrangører, plateselskap og forleggere i Norge. Vår oppgave er å sikre at den norske musikkindustrien oppnår økte inntekter og økt sysselsetting basert på kunstnerisk virksomhet.

Nyheter

mandag 01.01
fredag 12.06
11:00
Krise og kreativitet i musikkbransjen

Musikkindustriens Næringsråd lanserer rapport om koronakrisens konsekvenser.

Tallene fra Musikkindustriens Næringsråds kartlegging av korona-konsekvenser for musikklivet er klare. De viser at nedstengingen har ført til massivt inntektsfall for store deler av musikknæringen, og at strømmekonserter på ingen måte kan erstatte tapene som følge av nedstengte livescener.

 

- Koronarestriksjonene rammer live-delen av musikkbransjen ekstra hardt. Først mistet konsert- og festivalarrangørene sine inntekter fra billettsalget, fordi de ikke hadde lov til å gjennomføre live-arrangementet, noe som påvirket hele næringskjeden. Deretter opplevde en tredjedel av selskapene at sponsorene trakk seg eller reduserte bidraget, og noen har sågar opplevd at enkelte sponsorer har bedt om tilbakebetaling av bidraget, sier prosjektansvarlig Anne-Britt Gran fra BI:CCI.

- Koronapandemien traff så å si musikkbransjen fra alle kanter.

Fullstendig rapport kan lastes ned her:

Nøkkeltall

 

Bakgrunn

BI Center for Creative Industries (BI:CCI) har analysert omfanget av nedstengingen hos 3723 aktører i musikknæringen, 3057 enkeltpersoner og 666 selskaper. Undersøkelsen er et samarbeid med Musikkindustriens Næringsråd, de regionale Musikkontorene, Kulturrådet og Norsk Musikkråd.

Musikere er bredest representert i undersøkelsen, og utgjør 75% av frilansere og de selvstendig næringsdrivende. Av selskapene utgjør artist/musiker og konsertarrangører 80% av respondentene. Tallene viser at selv om det er store variasjoner i de økonomiske konsekvensene for de ulike faggruppene, ble store deler av musikknæringen lammet over natta 12. mars.

 

Et team av forskere fra BI:CCI har samarbeidet tett med eksperter på musikkbransjen for å forstå kompleksiteten i bransjen. Audun Molde fra Høyskolen Kristiania har deltatt i analysen sammen med Anja Nylund Hafra UiO:Institutt for musikkvitenskap.

- Aldri i min levetid har jeg fantasert om at det plutselig skulle bli forbudt å holde konserter i Norge over natta, sier Audun Molde fra Høyskolen Kristiania

 - Mange har nok inntrykk av at det har skjedd mye nytt og spennende i norsk musikk våren 2020. Og det er et stort paradoks, når en hel næring ble rammet av krise. I denne rapporten forteller de som ble hardest rammet, alle de som jobber med å skape konsertopplevelser, om konsekvensene da det utenkelige skjedde, da kunst og kultur ikke lenger samlet folk.

Alle i bransjen vet at ingen stjerner kan stråle helt alene. Nå oppdager kanskje også flere at det skal mange til for å lage store konsertopplevelser, og at konsertproduksjon er høyrisiko-bransje med et intrikat samspill av yrkesgrupper.

88% av all planlagt konsertaktivitet er avlyst ut 2020

Nesten all planlagt konsertaktivitet i 2020 er avlyst eller utsatt på ubestemt tid. 88% av selskapene i undersøkelsen og 84% av frilansere og selvstendig næringsdrivende oppgir at de har mistet oppdrag etter 12. mars. I stor grad dreier dette seg om artister, som ikke lenger kan spille konserter. I tillegg har store faggrupper som tekniske leverandører, booking og management hatt et ekstremt inntektsfall, og mange ledd i næringskjeden står fortsatt utenfor de etablerte krisepakkene fra regjeringen.

 

I musikkbransjen har permitteringer forekommet i mindre grad enn i andre koronarammede bransjer. Av fast ansatte i private eller offentlige organisasjoner disse er kun 25% permittert, noe som kan forklares med flere arbeidsforhold og at de faste stillingene nødvendigvis ikke er fulle stillinger. Det er et kjennetegn ved musikkbransjen at mange ansatte også har et enkeltpersonforetak eller et annet arbeidsforhold. Hvert fjerde selskap i musikknæringen har måttet permittere. Innenfor management og teknikere har over halvparten av selskapene måttet permittere ansatte.

Frykter kroken på døra

Selv om mange i musikknæringen har fått dekket levebrødet ved å inkluderes i dagpengeordningen er fremtidsutsiktene dystre. Hver fjerde frilanser i musikknæringen frykter å ikke kunne jobbe med musikk i fremtiden, og ett av fem selskaper i undersøkelsen frykter konkurs som følge av nedstengingen.

 

Frilansere og selvstendig næringsdrivende regner med å få halvert sine inntekter i 2020, og i gjennomsnitt rapporterer selskapene i undersøkelsen inntektstap på 2,5 millioner etter 12. mars. Når gjennomsnittsinntekten (inklusiv offentlig støtte) for selskapene var på 6,3 millioner kroner i 2019, betyr det at reelle inntektstap utgjør godt over en tredjedel av inntektene i år. Hele 24 prosent av selskapene har hatt tap på over 1 million kroner.

 

For festivaler og konsertarrangører har også nedstengingen gitt kutt i andre inntekter enn billetter. 20 prosent av konsert- og festivalarrangørene rapporterer at sponsorer har trukket seg, og 14 prosent oppgir at sponsorene har redusert bidraget etter 12. mars. For selskapene har det viktigste avbøtende tiltaket fra det offentlige vært å beholde tilskudd fra Kulturrådet, noe som en tredjedel har benyttet seg av. På andreplass kommer «dagpenger ved permittering i eget AS» som 19 prosent har benyttet seg av.

 

- Dette viser at en total nedstenging av offentlige ansamlinger har rammet musikklivet hardt. Vi har en livebransje totalt uten oppdrag eller utsikter til å samle publikum igjen, sier Torbjørn Valum, Rådsleder i Musikkindustriens Næringsråd (MIR).

 

Strømmekonserter forsterker problemet

Fra det øyeblikket nedstengingen var et faktum, etablerte strømmekonserter seg som et alternativt tilbud. Disse konsertene startet som et utløp for kreativitet og dugnadsånd, men de aller fleste har ikke tjent noe penger på strømmekonsertene.

 

Selv om halvparten av enkeltpersonene og hvert fjerde selskap i undersøkelsen har vært involvert i strømmekonserter, dekker dette på langt nær opp for tapte inntekter. 44 prosent av enkeltpersonene svarer at de har deltatt i live-strømming av musikk eller konserter. I denne gruppen respondenter finner vi størst antall artister og komponister, og et mindretall som jobber i plateselskap, management, promotering osv. Tilsvarende svarer 27 prosent av de som representerer selskaper (konsertarrangører, musikere i ensembler, grupper osv, samt booking, plateselskap osv.) at de har benyttet live-strømming til konserter etter 12. mars.

 

Av de som har vært involvert i strømmekonserter, oppgir Halvparten av enkeltpersonene og hvert fjerde selskap som har vært involvert i strømmekonserter oppgir faktisk å ha tjent 0 kroner, og de aller fleste (83% enkeltpersoner, 57% selskaper) har hatt totale inntekter i perioden på under 10.000. Flertallet av selskapene har ikke tjent noe på de live-strømmede konsertene etter 12.mars, men noen har tjent mye. De konsertinntektene som er rapportert inn, har i stor grad enten vært knyttet til veldedige formål eller til noen store enkeltprosjekter. Det varierer også hvor stor del av næringskjeden som har fått en del av inntektene, som blant annet har rammet managere og bookingbyråer.

 

I sum kompenserer inntjeningen fra nye aktiviteter (og tradisjonelle aktiviteter i nye former) bare minimalt for inntektstapet bransjen har opplevd. Med unntak av noen få, som var heldige med timingen og fikk mye oppmerksomhet, eller kastet seg på den digitale bølgen og tjente penger de ellers ikke hadde sett, ville de aller fleste aktørene i musikkbransjen tjent mer på at ordinær virksomhet ble opprettholdt. Noen kan ta med seg noen nye erfaringer og økt digital kompetanse, noe som muligens blir nyttig for fremtidig virksomhet, - men nye initiativer og aktiviteter har ikke dekket opp for økonomisk tap.

 

- Vi ser nå at den samme gratisholdningen til musikk som traff innspilt musikk på nett for 15 år siden, nå er i ferd med å spre seg til konsertmarkedet, sier Torbjørn Heitmann Valum, rådsleder for MIR. - Det er viktig for musikknæringen å kutte denne veldedighetsstrømmen, og vise at vi ønsker å leve av musikken. Publikum må betale som før, og arrangører må ta betalt for konsertene.

 

Rapporten viser at musikkbransjens vilje til å formidle musikk gjennom digitale plattformer er stor. Mange har fått erfaringer de kan bygge videre, men mye tyder på at vinnerne fortsatt er publikum og Facebook. 

-  Det digitale handlingsrommet må både utvikles mer og utnyttes bedre hvis det skal være et reelt og bærekraftig alternativ i musikkindustriens næringsvirksomhet, sier Anja Nylund, forsker ved UiO, som står bak analysen av dataene.

- Nå gjelder det at ikke bare de største aktørene skal kunne tjene på trafikkdataen publikum legger fra seg når de vippser, hjerter, liker og kommenter digitale konserter. Ellers er det bare å gratulere Facebook med konserter som nok et domene å bygge videre og vokse seg rike på.

Krever mer treffsikre tiltak for hele musikknæringen:

Det er et hovedfunn i denne undersøkelsen at de offentlige tiltakene i liten grad har truffet hverken frilansere og selvstendig næringsdrivende eller selskapene i musikkbransjen.  40% av selskapene i undersøkelsen opplever å ikke falle innenfor kompensasjonsordningen for skattepliktige organisasjoner.

 

Musikkbransjen er i en særstilling sett opp mot andre bransjer som fikk tvungen nedstenging i mars. Der oppmykningen av restriksjoner har ført til at andre som lever av kontakt med kunder og å samle folk kan åpne igjen med smitteverntiltak, er det ingen utsikter for å samle mer enn 200 mennesker resten av 2020. Store deler av selskapene mener derfor at tiltakene fra staten ikke treffer dem, da de ikke får dekning for både faste og variable kostnader, samtidig som de ikke vet når normal drift kan starte opp.

 

Torbjørn Valum i MIR mener det er et stykke igjen før krisen kan avblåses:

- De gjenværende bransjeleddene som faller utenfor støtteordningene vil gi musikknæringen en langtidseffekt det kan bli tøft å reise seg fra. Vår næring får ikke lov til å holde åpent, og dette skiller musikknæringen fra mange andre sektorer. Det som står på spill er nesten verre enn konkurser: tapt kompetanse, tapt profesjonalisering, tapt talentutvikling,

- Vi var de første som måtte stenge ned, og de siste som får åpne igjen. Da er det rimelig at dette gjenspeiles i krisepakkene som legges frem. Derfor vil det være behov for mer skreddersøm i tiltakene, slik at de både treffer våre medlemmer og faktisk kompenserer de inntektsbortfallene som har vært og som fortsatt kommer, sier Valum.

 

MIR har gjennom hele koronakrisen presentert felles innspill fra musikknæringen om tiltak for å avhjelpe situasjonen. Det har ført til gjennomslag på en del felter, som dagpenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere, samt kompensasjon for tapte billettinntekter. Men det gjenstår fortsatt avklaringer for store sektorer.

 

  • Kompensasjonsordningen for kulturarrangementer må sørge for at tekniske leverandører og artistenes apparat har tilgang på lik andel av forventet overskudd, eller vederlag for samtlige planlagte oppdrag som siden mars 2020 er pålagt avlyst av staten. Alternativt må disse gis selvstendig tilgang til å søke.
  • Kunstnere har variable inntekter. Et år kan være veldig produktivt, uten at du har noen inntekter av den grunn. Derimot kan denne produktiviteten gi inntekter neste år. Variasjoner der inntekten i feks 2018 var flere ganger høyere enn i 2019 er ikke uvanlig. Derfor vil en 3-årig beregning, som et supplement til hovedregelen om utbetaling på grunnlag av 2019, gi et rettferdig grunnlag.
  • Veldig mange av våre virksomheter er sesongavhengige. Som reiseliv så trenger også kulturvirksomheter kompensasjon så lenge det er krise i næringen.

 

MIR har fremmet flere forslag til løsninger for musikknæringen til Krisepakke 3. De kan leses på: https://drive.google.com/open?id=1wFoYFX7ZQBmrC7qFAmqcUXVdUtosDvYN

Kontakt: 

 

For ytterligere kommentarer:

Torbjørn Valum, Rådsleder MIR // 977 18 676 // torbjorn@musikkindustrien.no

Lars Tefre Baade, pressekontakt MIR // 922 46 426 // lars.baade@theosloway.no

 

Faglig ansvarlig:

Anne-Britt Gran, Professor BI:CCI // 464 10 678  /  anne-britt.gran@bi.no

 

Musikkbransje-eksperter

Anja Nylund, UiO:Institutt for musikkvitenskap // 91164716 // a.n.hagen@imv.uio.no

Audun Molde, forsker Høyskolen Kristiania // 977 85 569 // Audun.Molde@kristiania.no

fredag 05.06
Rådsmøte og dialogmøte med Kulturdepartementet

Rådsmøte i Musikkindustriens Næringsråd      

 

Tid:     05. juni, 13:00 - 15:00.

Sted: YOUNGS, Youngstorget 3, Oslo (Fysisk møte) 

Møtet deles i to deler: et ordinært Rådsmøte og  deretter dialogmøte med Kulturdepartementet.

I forlengelse av Rådsmøtet (kl 14:00) arrangerer vi et dialogmøte med Kulturdepartementet og representanter for næringskjeden i musikkindustrien. Dette kommer det mer informasjon om og detaljer når det bekreftes. 

 

Agenda:

13:00 - 14:00             Del 1   Rådsmøte                             (45 min)

Sak 01            Godkjenning av innkalling og dagsorden

Sak 02            Godkjenning av protokoller

Sak 03            Status MIR per juni 2020

Sak 04            Opptak av nye medlemmer

Sak 05            Konstituering

Sak 06            Regnskap 2019 og budsjett 2020

Sak 07            Struktur og organisering av MIR

Sak 08            Eventuelt

(PAUSE)                                                                                (15 min)

 

14:00 - 15:00              Del 2   Dialogmøte med Kulturdepartementet

Tilstede: Politisk rådgiver Emma Lind, Fagdirektør Martin Schjerven

Introduksjon (5 min) Torbjørn Valum (MIR)

Løsningsforslag til Krisepakke 3 (15 min) 

Arrangementstøtte, ikke arrangørstøtte       Joel Schwalenstöcker (NEMAA)

Kompensasjon for bortfall av vederlag         Marte Thorsby (GRAMO)

Støtte til innspillinger.                                    Larry Brigsjord (FONO) 

Kontantstøtten                                               Marius Widerøe (BFSP)

3-årig beregning                                            Hans Ole Rian (CREO)

Åpen diskusjon (20 min)

Avslutning og oppsummering fra KUD (10 min)
Forslag til løsninger i Krisepakke 3

 

På oppdrag fra MIR har BI:CCI gjennomført en større spørreundersøkelse blant MIRs medlemsmasse for å kartlegge konsekvenser av koronakrisen for norske utøvere, opphavere, arrangører og rettighetsforvaltere. På bakgrunn av funnene fra denne kartleggingen og de Prioriterte tiltak for musikknæringen som alle MIRs medlemmer har sluttet seg til, har vi utarbeidet dette forslaget til løsninger:

Fra arrangørstøtte til arrangementsstøtte 

Kompensasjonsordningen for kulturarrangementer må utvides til å kompensere hele næringskjeden ved kulturarrangementer. Støtten må sørge for at tekniske leverandører, artister, bookingagenter og management har tilgang på lik andel av forventet overskudd, honorar eller vederlag for samtlige planlagte oppdrag som siden mars 2020 er pålagt avlyst av staten. Kompensasjonen må kunne gis til arrangement som er gjennomført, men med redusert publikumskapasitet. 

 

Støtten må utvides kraftig og inkludere kompensasjon for tapte salgs- og leieinntekter på arrangement til både arrangører og artist, slik som frivilligheten allerede har fått tilgang på.

Det være mat, drikke, merchandise m.m. Arrangementsstøtten må strekke seg til å omfatte alle arrangement som enten blir hindret i å gjennomføres eller hindret i å forberedes, markedsføres og selges som følge av forbudet. Arrangement med billetter i salg lenge etter forbudet som per i dag foreligger selger null billetter. Dette vil si at også arrangement planlagt etter at nedstengingen oppheves vil kunne bli hardt rammet og må dermed også kunne kompenseres.

 

Fond

Rettighetshavere som produsenter, utøvere, opphavere og deres representanter må kunne innkreve kompensasjon for bortfall av vederlag for bruk av musikk på butikker, hoteller, fly, barer, frisører og treningssentre o.l., som har vært nedstengt av regjeringen og for avlyste konserter som også har vært nedstengt, og som gjør at disse rettighetshaverne taper viktige inntekter. 

TONO og Gramo har beregnet et tap på hhv. 107 og 38 millioner for deres rettighetshavere i perioden fra mars til og med august som følge av statens stenging av konsertvirksomhet og store deler av servicenæringen. Dette er tap som ikke kan kompenseres gjennom kontantstøtte-ordningen, eller ordningene i NAV, fordi de først kan dokumenteres i rettighetshavernes regnskaper til neste år, når de skulle ha blitt utbetalt fra TONO og Gramo. 

Selv med en oppdatert arrangementsstøtte vil ikke rettighetshaverne kompenseres for en rekke inntekter og det må opprettes en direkte kompensasjonsordning for disse. Vi foreslår at det opprettes to fond forvaltet av TONO og Gramo.

Videre bør det som følge av den langsiktige nedstengingen stimuleres til aktivitet i produksjonsmiljøene, som rammes av at det er mindre kapital til å investere i nye produksjoner, gjennom å styrke Publiseringsstøtte for musikkinnspillinger i Kulturrådet med nye 30 millioner kroner, og opprette et nytt fond for ekstraordinær  innspillingsstøtte på 30 millioner til nye norske innspillinger som forvaltes av Music Norway.

Sesongbasert næring

Kulturlivet må, i likhet med reiselivet, anerkjennes som en sesongbasert næring og gis støtte like lenge som krisen varer. For å få kompensasjon som sesongvirksomhet (under ordningen for små og mellomstore bedrifter) kreves det at virksomheten oppfyller to krav; At virksomheten må vise at 80 prosent av omsetningen var innenfor en periode på maksimalt seks måneder. Og at aktiviteten foregår utendørs. Vi mener 80% er for høyt og at grensen må ned. Det er ikke slik at sesong nødvendigvis en sammenhengende periode. Sesong kan like gjerne være todelt, f.eks sommer og jul, eller høst og vårmånedene. Videre bør kravet om utendørs aktivitet fjernes, for sesongvirksomhet foregår selvfølgelig ikke bare utendørs.

 

Kontantstøtten

MIR støtter også forslaget fra andre høringsinstanser om å inkludere alle eller flere sektorer i modellen med 90% kompensasjon. Musikkbransjen ble også beordret nedstengt 12. mars, på samme måte som f.eks. frisører, og må derfor behandles og kompenseres deretter.

MIR støtter også at ordningen må utvides ut 2020, og da selvfølgelig også for kulturvirksomhetene. Dette er alle næringer som lever av å samle mennesker, og som vil være blant de siste som vil komme i gang etter at koronakrisen er over. De samme innretningene som etableres for reiselivet må også inkludere kulturlivet.

Vår bransje ble truffet først av nedstengingen, og vil mest sannsynlig være en av bransjene som vil komme sist i gang. Den 25. mai gikk en av Norges største tekniske leverandører konkurs, og 45 ansatte i Bary mistet jobben. I tillegg mistet mange selvstendig næringsdrivende tilknyttet firmaet oppdragene sine. Bary hadde en omsetning på 125 millioner i 2019, 99,5 millioner i 2018, og et resultat før skatt på 1,46 millioner i 2018. Med dagens innretning på kompensasjonsordningen fikk de kun 33% av løpende kostnader dekket, og dermed gikk de likevel i minus med i underkant av 1,5 millioner i måneden. Dersom et godt drevet og representativt selskap for bransjen ikke har likviditet til å holde driften gående uten omsetning, frykter MIR at dette er starten på et skred av konkurser fremover som vil legge hele leverandørleddet til konsert- og festivalfeltet brakk.

 

3-års gjennomsnittsberegning

Opprinnelig skulle kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende beregnes på bakgrunn av en treårs gjennomsnittsberegning. De fleste kunstnere og kulturarbeidere lever nemlig av en ujevn prosjektøkonomi som varierer fra år til år. Derfor vil en 3-årig beregning, som et supplement til hovedregelen om utbetaling på grunnlag av 2019, gi et rettferdig grunnlag. 

For kunstnere og kulturarbeidere er det vanlig å ha variable inntekter. Et år kan være veldig produktivt, uten at du har noen inntekter av den grunn. Derimot kan denne produktiviteten gi inntekter neste år. Variasjoner der inntekten i f eks 2018 var flere ganger høyere enn i 2019 er ikke uvanlig.

 

 

onsdag 29.04
Prioriterte tiltak for koronasituasjonen april-mai 2020

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et nettverk av norske landsomfattende musikkorganisasjoner som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser. Vi samler artister, komponister, tekstforfattere, musikere, managere, produsenter, arrangører, plateselskap og forleggere i Norge. Vår oppgave er å sikre at den norske musikkindustrien oppnår økte inntekter og økt sysselsetting basert på kunstnerisk virksomhet.

MIR kartlegger løpende hvordan dagens krisepakker for oppfølging av koronasituasjonen slår ut for våre medlemmer. Målet er å høste erfaringer og foreslå ytterligere tiltak som skal dekke eventuelle hull og grupper som faller utenfor krisepakkene.

Dette dokumentet inneholder prioriterte tiltak fra Musikkindustriens Næringsråd (MIR) per april 2020. Dokumentet deles med politikere og statsapparat i pågående forhandlinger og samtaler. Ytterligere forslag til konkrete løsninger og prioriteringer settes opp på agendaen i MIR utover våren.

 

Last ned mirS politiske prioriteringer april-mai 2020

Innhold:

Konsekvenser ved bortfall av vederlagsinntekter                    2

Konsekvenser ved bortfall av konsertinntekter                         4

Konsekvenser ved bortfall av salgsinntekter                            6

Musikkindustriens Næringsråd som rådgiver                           7

 

Konsekvensene av COVID-19 og forslag til løsninger

Musikkbransjen utgjør en arbeidskraftintensiv bransje med verdikjeder hvor leddene er veldig avhengige av hverandre. Samtidig vet vi at dette er en bransje preget av svært små marginer. MIR er glade for det som nå er kommet på plass av offentlige tiltak for å avhjelpe situasjonen for vår sektor.

Norsk musikkbransje er likevel bekymret for at bortfallet av inntekter fra konserter, rettigheter og salg av musikk som ikke kompenseres av noen tiltakspakker i dag, vil slå beina under en hel industri. Under følger en beskrivelse av konsekvensene for disse områdene, og MIRs forslag til tiltak som kan innføres for å avhjelpe disse områdene.


 

Konsekvenser ved bortfall av vederlagsinntekter

Norske musikkforlag, plateselskaper, management, låtskrivere, komponister og produsenter m.m. får et langsiktig inntektsbortfall som direkte følge av regjeringens tiltak i forbindelse med viruspandemien. Arrangementsforbud og nedstengning av en rekke aktører medfører bortfall av inntekter over lang tid. At det ikke arrangeres konserter, kino- og teaterforestillinger, eller spilles bakgrunnsmusikk på stengte serveringssteder, hoteller, fly, treningssentre ol.,  gir senvirkninger i vederlagsinntektene. Dette vil gi en vesentlig redusert investeringsevne, og med det konkurransekraft for bransjen, fra desember 2020 og minst langt ut i 2021. Når vi i tillegg ser at radiostasjoner taper store penger på annonsesvikt, og tv- og filmproduksjoner innstilles, vil dette gi negative virkninger i enda lengre tid.

Gramo og TONO har estimert tapene fra mars t.o.m august til henholdsvis 38 millioner og 107 millioner kroner. Undersøkelser som "Musikk i tall"[1] og «Kunstens økonomi - kunstens autonomi»[2] viser derimot at vederlag bare utgjør omkring en fjerdedel av inntektene til de som skaper, utøver og produserer musikken. De totale tapene for komponister, musikere, plateselskap og musikkforlag er derfor langt høyere enn Gramo og TONOs anslag alene kan synliggjøre.

 

GRAMO

Gramo innkrever i et normalår over 170 millioner kroner i vederlag fra radiokringkasting og annen offentlig fremføring av innspilt musikk på vegne av artister og produsenter. Gramoinntektene er for rettighetshaverne en svært viktig og nødvendig inntektskilde for å få virksomhetene til å gå rundt.

Nær 45% av Gramos omsetning et normalår kommer fra annen offentlig fremføring. Som følge av koronautbruddet er disse inntektene anslått til å gå ned 75% per måned så lenge nedstengingen av Norge varer. I tillegg kommer konsekvensene av nedstengingen til å påvirke inntektene i lang tid også etter at hverdagene etterhvert kommer mer tilbake, idet vi regner med å se en rekke konkurser og nedleggelser av serveringssteder, overnattingssteder, butikker osv. som følge av korona.

I tillegg er kringkasting via de kommersielle radiokanalene under stort press grunnet nedgang i annonseinntekter som følge av corona, og det beregnes en nedgang i inntekter fra utlandet og i finansinntekter.

For Gramos rettighetshavere er det av stor betydning å opprettholde forutsigbarheten på inntektene fra Gramo. For produsentene eksisterer det knapt ordninger som ellers kompenserer for nedgang i inntekter, som følge av nedgang i vederlag fra Gramo, nedgang i andeler fra konsertinntekter, nedgang i fysisk salg osv. 

Gramos totale budsjetterte nedgang i inntekter fra mars og ut august 2020 er totalt 38 MNOK. Spesifikasjon for de ulike områdene følger av vedlagte oversikter. 

 

Forslag til løsning: 

På vegne av produsenter og utøvere foreslår vi en fondsordning som kompensasjon for tapte vederlagsinntekter som forvaltes av Gramo. Gramo vil sørge for at de som ellers ville mottatt vederlag vil motta forholdsmessig kompensasjon. Gramo vil innføre retningslinjer for å hindre dobbeltkompensasjon i den grad utøvere og/eller produsenter er dekket av andre ordninger fra myndighetene ifm. koronasituasjonen. 

 

TONO

TONO forvalter rettighetene til komponister, tekstforfattere og musikkforleggere ved offentlig tilgjengeliggjøring av musikkverk. De norske og utenlandske opphavere og musikkforlag som TONO forvalter rettighetene til ble fra 11. mars umiddelbart rammet hardt av koronasituasjonen. Konserter ble avlyst, hoteller, serveringssteder og butikklokaler ble lukket. Bestillingsverk kansellert eller satt på hold og låtskrivercamps avlyst.

 

TONO har beregnet forventet inntektsbortfall i perioden 11. mars 2020 og ut august 2020 til MNOK 107, med utgangspunkt i regnskapstall for 2019. Det er rimelig å forvente at koronasituasjonen vil prege samfunnet i hele 2020. Konkurser og nedleggelser vil åpenbart lede til betydelige tap for TONOs rettighetshavere også i 2021, sammenlignet med et «normalår» 2019.

 

Utfordringene for TONOs medlemmer er at  tapene som følge av nedstengning skjer nå, men realiseres først i 2021 fordi systemet med kollektiv forvaltning har et etterslep som gjør at tap synliggjøres først kalenderåret etter.

 

Dersom situasjonen normaliseres før dette, og spesialordninger som regjeringen har opprettet avsluttes, vil de som skaper musikken og musikkforlagene (som representerer mange av disse) ikke kunne bli kompensert på noen måte. Dette vil være kritisk for norsk musikkliv, og et direkte resultat av at staten stengte muligheten for blant annet konsertvirksomhet, og for mange ulike bedrifter til å bruke musikk i sin virksomhet. Opphavere og musikkforlag vil ikke kunne dokumentere sine tap i sine regnskaper før om minimum 6-12 måneder overfor eksempelvis NAV eller ordningen for små og mellomstore bedrifter. Dette gjør at dagpengeordningen og ordningen for små og mellomstore bedrifter ikke treffer opphavere og musikkforlag, slik de er utformet i dag.

 

Undersøkelsen "Kunstens autonomi - kunstens økonomi" viser også at bare 25% av økonomien for opphavere går gjennom TONO[3]. Musikkforlag er i samme situasjon. Det gjelder salg av noter og store rettigheter som musikkdramatikk og synkroniseringsrettigheter m.m. Også disse pengestrømmene er trege og tap i disse pengestrømmene vil heller ikke realiseres før om lang tid, og TONOs medlemmer faller derfor ikke inn under noen av ordningene som nå er opprettet.

 

Forslag til løsning

På vegne av opphavere og musikkforlag foreslår vi en fondsordning som kompensasjon for tapte vederlagsinntekter. Fondet kan forvaltes av TONO etter kriterier utarbeidet av Kulturdepartementet (som er TONOs tilsynsorgan) og TONO i fellesskap. Fondet skal sikre at opphavere og musikkforlag blir kompensert på en forsvarlig og rettferdig måte, på bakgrunn av grundige tapsanalyser, og der det skal påses at ingen blir kompensert for det samme tapet gjennom flere ordninger. TONOs styre, kontrollorganer og ekstern revisor vil naturligvis påta seg å være garantister for at disponeringen av et slikt fond blir transparent og åpent for innsyn. TONO vil ikke trekke administrative kostnader i forbindelse med administrasjonen av et slikt fond.

 

Konsekvenser ved bortfall av konsertinntekter

Konserter og festivaler er blant de mest populære kulturtilbudene i befolkningen. 2/3 av alle nordmenn sier at de har vært på minst én konsert det siste året, og konsertenes plass i befolkningens kulturbruk har manifestert seg i solide tall for bransjen. Inntektene fra konsertvirksomhet har i gjennomsnitt vokst med ni prosent årlig i perioden fra 2012, og i 2018 utgjorde inntektene drøye 2,8 milliarder kroner[4]. Dette utgjorde 60 prosent av de samlede inntektene i musikkbransjen. Denne bransjen var blant de første til å bli rammet av Covid-19-utbruddet og antas å være blant de aller siste som skal kunne åpne opp igjen.

 

For skapere og utøvere utgjør konsert- og festivalvirksomhet den desidert største inntektskilden fra musikkrelatert virksomhet; i snitt mer enn 50 prosent. For enkelte artister og band kommer mellom 70-90 prosent av omsetningen fra konsertvirksomhet (inkludert eventer). Av dette mottar artistenes apparat og støttespillere prosentsatser som vederlag for sitt arbeid. For perioden fra mars til september er inntektstapet for norske artister, management og bookingbyråer beregnet til å være én milliard kroner. Det er et vesentlig poeng her at dagpengeordningen til frilansere og selvstendige næringsdrivende verken dekker artistens forventede inntekt fullt ut eller sørger for at at leddene bak artist har inntekt. Når all fysisk konsertvirksomhet er forbudt, nærmer inntektstapet for flere av disse aktørene seg 100 prosent. 

 

Et annet ledd i næringskjeden for live som ble fratatt hele sitt inntektsgrunnlag da forbudet mot konsertvirksomhet kom 12. mars er aktørene innen sceneteknisk produksjon. Dette er en del av bransjen som har relativt høye løpende kostnader som ikke kan fjernes ved redusert drift, definert til ca. 30 prosent av bedriftenes totale omsetning. Den tapte omsetningen i perioden mars til september for medlemmene i BFSP er estimert til ca 1 milliard kroner, og medlemmene har i snitt likviditet til å holde ut til september selv med kompensasjonsordningen for næringslivet slik den er innrettet i dag.

 

Kulturrådets arrangørutredning[5] slo fast at gjennomsnittskonserten i Norge går i minus.  Festivalsesongen er imidlertid med på å finansiere tusenvis av store og små konserter gjennom hele året, samt gi inntekt til en rekke underleverandører i hele landet. Dette er en bransje med stor reinvesteringsgrad. En rekke helårsarrangører arrangerer festivaler for å finansiere helårsdriften. Og de artister som til enhver tid er lønnsomme er med på å finansiere investering i å utvikle nye band og artister. Nå ser investeringskapitalen for de kommende årene ut til å forsvinne. For mange aktører vil det med dagens situasjon være tilnærmet umulig å få de ansatte tilbake i fullt arbeid etter Covid-19, samtidig som det vil være helt umulig å fortsette med de nødvendige investeringene i både nye og eksisterende prosjekter. Dette vil uten tvil svekke norsk musikk og kulturnæringens posisjon både nasjonalt og internasjonalt.

 

Selv om flere av krisetiltakene fra regjeringen og Stortinget bidrar til å avhjelpe noen av aktørene i næringskjeden for live så er vi fortsatt langt unna å kunne holde alle leddene flytende gjennom denne krisen. Kompensasjonsordningen for arrangører treffer ikke godt nok og  ivaretar heller ikke næringskjeden bakover. Uten disse aktørene vil norske scener fortsette å stå tomme, også etter Covid-19.

 

 

Forslag til løsninger: 

 

  • Sikre størst mulig grad av forutsigbarhet. I den uforutsigbare situasjonen vi er i nå må myndighetene være tydelige der de kan, da usikkerhet kan skade arrangørenes relasjon til samarbeidspartnere, underleverandører og publikum.

 

  • Sikre en forlenget, utvidet og forbedret kompensasjonsordning for kunst- og kultursektoren som ivaretar hele verdikjeden.

 

  • Sikre en kompensasjonsordning for virksomheter som ikke er skattepliktige og dermed faller utenfor dagens kompensasjonsordning for næringslivet.

 

  • Sikre at virksomheter som har store sesongvariasjoner i inntekter og kostnader ivaretas bedre. Mange er avhengige av inntekter fra for eksempel sommersesongen for å kunne overleve resten av året.

 

  • Sikre en utvidet og forbedret kompensasjonsordning:
    • til å gjelde perioden hvor vesentlig redusert omsetning er tilfelle, selv om det vil gjelde ut i 2021 og mulig 2022
    • hvor alle aktører med konsertarrangører som primærkunder blir inkludert i foretak som er pålagt å stenge, og kan få kompensasjon fra modell 1
    • hvor andel av kostnader inkludert avdrag i forbindelse med lån dekkes, ikke kun leasing
    • hvor felleskostnadene ved leie av lokaler dekkes, ikke bare selve husleien.
    • hvor regnskapskostnader ved intern regnskapsføring dekkes, ikke kun ekstern

 

  • Sikre lønnstilskudd til bedrifter i form av beredskapsbemanning og til opptrapping når Norge begynner å åpnes opp igjen, så bedriftene kan yte service overfor publikum, planlegge fremtidige arrangementer, samt utvikle nåværende og fremtidige artister.

 

  • Sikre fritak for arbeidsgiveravgiften (AGA) i en kortere fase under oppstart slik at lønnskostnadene reduseres til normal drift er på plass igjen.

 


 

Konsekvenser ved bortfall av salgsinntekter

For at innspilt norsk musikk fortsatt skal kunne nå sitt publikum seg er det sentralt at plateselskap har mulighet til fortsatt å utvikle, finansiere, markedsføre og promotere ny norsk musikk. 

 

Plateselskapene er i stor grad også avhengig av andre inntektsområder enn strømming. Dette er inntektskilder som rammes direkte av koronasituasjonen: Salg av fysiske produkter, andel av konsertinntekter, forlagsinntekter, synkronisering og innkopieringsinntekter fra film og TV, i tillegg til vederlagsinntektene som er omtalt tidligere i dette dokumentet.

 

En radikal nedgang eller bortfall av disse inntektene vil store økonomiske utfordringer for mange, både små og større selskaper. For selskaper som jobber internasjonalt har eksport stoppet opp. Konserter/turneer i inn- og utland er den kanskje viktigste markedsføringskanalen også for innspilt musikk, og denne kanalen er nå stengt. 

 

Alle artister/opphavere som rammes av avlysninger under denne krisen, vil møte et rammet produksjonsmiljø med svekkede muligheter til å investere i nye produksjoner som igjen vil påvirke fremtidige inntekter. Vi ønsker å sikre at norske plateselskaper gies mulighet til å ivareta og videreutvikler norsk musikkproduksjon, og derigjennom sikre inntekter for norske plateselskap, utøvere og opphavere. 

Norsk innspilt musikk er allerede er i en krevende situasjon, og rapporten Hva nå - digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje[6], viser at norskandelen av musikkforbruket i Norge går ned.

 

 

Forslag til løsninger: 

 

Tiltak 1:          Ekstraordinær bevilgning til nye innspillinger

 

Det etableres en ny støtteordning på MNOK 30 i Revidert Nasjonalbudsjett, som tildeles prosjekter som kan gjennomføres i løpet av 2020. Dette vil sette opphavere/artister og selskaper i stand til å bruke kreativitet og energi på innspillinger, i en tid hvor alt av konsert-arrangementer er avlyst. Når krisen er over har man benyttet tiden til å ferdigstille mye god og ny norsk musikk, og kan gjenoppta konsertvirksomheten – også for å markedsføre nye innspillinger. Vi foreslår at denne tilskuddsordningen administreres av Music Norway.

Tiltak 2:          Publiseringsstøtte

Publiseringsstøtte til nye norske utgivelser økes med MNOK 30 i RNB 2020. Videre at den økes til MNOK 50 fra og med statsbudsjettet 2021. Publiseringsstøtten fungerer godt og bidrar til opprettholdelse av en god og bred norsk musikkproduksjon, men er for liten: Det er stadig (for) mange kvalitetsproduksjoner som ikke får tilskudd, og ordningen er dermed lite forutsigbar, og overlater i for stor grad risikoen ved større produksjoner til utgiver. Denne risikoen må ned, spesielt i en tid hvor robustheten blant norske selskaper er synkende – av grunner nevnt ovenfor. Publiseringsstøtten ivaretas av Kulturrådet.

 

Musikkindustriens Næringsråd som rådgiver

  • MIR er opptatt av at musikk- og kulturbransjen blir hørt. Vi registrerer at regjeringen har invitert til innspillsmøter for fremtidens arbeidsmarked og investeringer. Musikkbransjen vil gjerne bidra i dette arbeidet og kan stille med fageksperter som kan gi innspill fra vår sektor.
  • MIR kartlegger konsekvensen for alle våre medlemmer. BI:CCI skal i april/mai utføre en større spørreundersøkelse blant MIRs medlemsmassse for å kartlegge konsekvenser av pandemien covid-19 for norske utøvere, opphavere, arrangører og rettighetsforvaltere.
  • MIR er opptatt av at betalingsmodellen for fremføring av musikk på digitale plattformer reguleres og hensyntar eksisterende avtaler mellom de som har rettigheter i verkene som fremføres. MIR utarbeider nå en bransjestandard for vilkår som vi ber alle tilbydere av strømmekonserter forholde seg til.
  • MIR har bidratt til å utvikle no som rådgir musikkbransjen på de utfordringer de står ovenfor ifb covid-19.

 

For ytterligere kontakt:

Torbjørn Valum, Rådsleder MIR / 977 18 676 / torbjorn@musikkindustrien.no

Kathrine Synnes Finnskog, Direktør Music Norway / 906 91 318 / kathrine@musicnorway.no

Edvard Værland, PR Music Norway / 450 13 227 / edvard@musicnorway.no

 

Vedlegg:

01 GRAMO - Tapsanalyse annen offentlig fremføring

02 GRAMO - Estimert inntektsreduksjon

03 TONO - Tapsanalyse fremføringsinntekter

04 TONO - Bortfall av vederlagsinntekter for TONO

05 BFSP / NEMAA - Leverandører til konsertarrangører

 

 

 

 

[1] Kunst i tall 2018 (2019), utarbeidet av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Kulturrådet

[2] Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015),  utredning for Kulturdepartementet

[3] Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015),  utredning for Kulturdepartementet

[4] Kunst i tall 2018 (2019), utarbeidet av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Kulturrådet

[5] Engasjement og arrangement – Ei bok om konsertar og konsertarrangering (2019), utarbeidet av Telemarksforskning på oppdrag fra Kulturrådet

[6] Hva nå - digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje (2019), Utarbeidet av Menon / BI:VCCI på oppdrag fra Kulturdepartementet.

fredag 24.04
Rådsmøte i MIR

Tid: Fredag 24.042020, 13:00 - 15:00

Referat fra møtet ligger her

Livestream av møtet ligger her (Passord: 7l?hZ3*@) 

Agenda:

  • Orienteringer og status
  • Politiske prioriteringer
  • Pengestrømmen i strømmekonsertene
  • Kartlegging
  • Videre arbeid

──────────

Orienteringer og status

Arbeidet så langt i MIR har vært knyttet til å tette de store hullene og sikre at personer og selskaper får tilgang på kompensasjon for avlysninger. Arbeidet knyttet til frilansere (Creo) og avlysninger (NKA) var de som hastet mest først, og der vi hadde mest tall på bordet.

Vi får en orientering på arbeidet som er gjort fra de ulike aktørene, og en status på tiltak som er satt i gang.

 

Politiske prioriteringer

Nå er det viktig at vi får dekket de hullene i næringskjeden som fortsatt gjenstår. Det er behov for å jobbe taktisk og løpende, for å komme med innspill i de politiske prosessene som går fremover. Da trenger vi tydelige og gode budskap som kan få politisk oppmerksomhet.

AU har formulert opp tre prioriterte områder som MIR vil fokusere på fremover. MIR-medlemmer har løftet inn saker som de mener må løftes opp fordi det ikke dekkes av andre. 

I møtet ønsker vi å få tilbakemeldinger på formuleringer og avklare videre arbeid.  Dette skal danne grunnlag for arbeidet som gjøres politisk, og som vi kan samkjøre budskap på. Mulighet for kulturbransjen og musikkbransjen å komme på banen. 

 

Politiske prioriteringer MIR april-mai 2020

 

 

Pengestrømmen i strømmekonsertene

Det har kommet en rekke initiativ med livestrømming av musikk på nett. Forretningsmodellen for disse løsningene er pr. i dag lite bærekraftig. Det er ofte ikke etablert noen  betalingsordning mellom arrangør og artist. Det er også uheldig at mange av disse løsningene skjer på plattformer som er gratis for de digitale konsertgjengerne. Publikum «læres" på denne måten opp til at kultur på nett er gratis. Vi vet av erfaring at dette kan være en uheldig vei å gå. Når ingen krever noe av deg som publikum, kan det spørres om vi på lang sikt vil vi vende tilbake til å betale for innhold og opplevelser.

 

Forlag til løsning:  

1)  Bransjen er i ferd med å utarbeide en felles anbefalt standardavtale mellom digitale arrangører og artister. Denne skal sikre at det kommer på plass en betalingsmodell mellom arrangør, artist og publikum. Modellen må sørge for en rimelig betaling både til de som er involvert i selve konsertavviklingen men også til de som har rettigheter i det som fremføres.  

2) Staten må ansvarliggjøre arrangøren (plattformen) og eventuelle sponsorer til å utvikle gode løsninger som bidrar til at publikum betaler for å høre og se musikk online, slik man er vant til fra alle andre plattformer hvor det strømmes musikk."

Jan Erik Haglund (NEMAA / MIR AU) innleder om utfordringene på strømmekonsert-feltet.  

 

Kartlegging

BI:CCI har utformet spørreskjema for kartleggingen som ferdigstilles denne uken. Vi har satt ned en referansegruppe med NKA, Jazzforum, Creo, Kulutrrådet, Musikkforleggerne, Musikkontorene og Norsk Musikkråd. Disse har gått gjennom og kvalitetssikret spørsmålene

Det gjennomføres en pilottest i helgen nå (24-27. april), slik at vi får testet alle rutinger, og tekniske muligheter. Denne pre-testen avsluttes mandag, og endelig spørreundersøkelse som skal distribueres hos deres medlemmer skal ut på onsdag 29.04.2020. Da blir den åpen i minst 7 dager.

På møtet vil vi gå gjennom videre arbeid med kartleggingen. 

Karleggingen ligger her

 

Videre arbeid

AU i MIR er avhengig av at medlemmene gir beskjed om hva vi skal arbeide med fremover. MIR har også i løpet av denne siste perioden vokst til et annet forum enn tidligere og vi har fått flere forespørsler om medlemskap fra organisasjoner. Det vil derfor være behov for å strukturere opp arbeidsmetodene og avklare representasjon fremover.

Det innkalles til ordinært Rådsmøte mandag 4. juni kl 13:00.

 

Forslag til saker:

- Opptak av nye medlemmer

- Representasjon og organisering

- Formalisering av arbeidsgrupper

 

Innspill til saker og agenda sendes au@musikkindustrien.no

 

 

 

onsdag 01.04
Statusrapport fra Musikkindustriens Næringsråd - uke 14

Arbeidet til Musikkindustriens næringsråd (MIR) fortsetter med lansering av nettside og kartlegging av bransjen.

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) har intensivert arbeidet siden tiltakene mot pandemien trådte i kraft i midten av mars. Dette er noen av sakene som MIR har jobbet med den siste uken:

 

Kartlegging av konsekvensene for norsk musikkbransje som følge av den globale pandemien

MIR har samlet seg rundt en kartlegging av inntekt- og omsetningstap i musikkindustrien. BI:CCI har fått oppdrag om å gjennomføre kartleggingen av MIR, og den vil gjennomføres i samarbeid med alle relevante musikkorganisasjoner. Teamet bestående av representatnter fra MIR og forskergruppen vil gå i dialog med aktørene som skal bidra inn med medlemsmassen sin, og kommer med mer informasjon om innspill til spørsmål til MIR.

Undersøkelsen skal være ferdig til utsendelse ved utgangen av påsken.

For at datainnsamlingen skal gå raskest mulig, vil AU lage en promoteringsplan og involvere aktørene i MIR i å fremme undersøkelsene.

Restfinansieringen av kartleggingen vil dekkes av kontingenten fra MIRs medlemmer og ekstrabidrag fra de største aktørene i MIR:

Teamet er:
MIR, Torbjørn Valum MIR koordinator inn mot hele MIR og til referansegruppen som ledes av undertegnende.
Anne-Britt Gran, BI:CCI (prosjekteier, overhead, rapport, kvalitetssikring mm)
Linn-Birgit Kampen Kristensen, BI:CCI (prosjektkoordinator og rapport)
Audun Molde, Høgskolen Kristiania (musikkbransje-ekspert til survey og analyse)
Peter Booth BI / OsloMet (statistisk analyse)
Anja Nylund Hagen, UiO (musikkbransje-ekspert til survey og analyse)

Les mer: Made Management: Rigget for å klare overgangen

Digitale konserter – rettigheter 

MIR anerkjenner at det var viktig å få på plass avbøtende tiltak fort, og at digitale konserter har redusert tapene til noen enkeltartister noe. Nå observerer flere at noen av aktørene begynner å bli profesjonaliserte, og AU i MIR ser det som naturlig at man gjennom dialog kommer frem til løsninger som gjør at rettighetsorganisasjoner, forlag, plateselskap, management og bookingagenter respekteres i avtaler for gjennomføringen av digitale konserter.

Kompensasjonsordning – Kulturrådet

MIR inviterte Kulturrådet til møte på torsdag den 2. april der de orienterte om arbeidet med kompensasjonsordningen. Både Virke og Norske konsertarrangører har arbeidet for at hele verdikjeden skal ivaretas i ordningen. Kulturrådet informerte om at retningslinjene fastsettes av Kulturdepartementet, men at fagseksjonene har gitt råd om at de andre leddene i verdikjeden burde innarbeides i retningslinjene

Les mer: Når live kollapser står mange på bar bakke

Vederlag

Som en direkte konsekvens av avlysning av konserter og stengingen av en rekke typer virksomheter, som barer, frisører og treningsstudioer, taper opphaverne inntekter. Dette er et bortfall av inntekter som først vil vises i desember og starten av 2020. AU vil arbeide videre med problemstillingen.

 

Arbeidsgruppene: 

Opplysningskontoret / norskandel
Dialogen med NRK har ført frem. P1 spiller 100% norsk fra uke 15 og fremover i en ubestemt tidsperiode. Det pågår samtaler med de andre kanalene til NRK. Videre arbeider gruppen med å få de kommersielle radiokanalene til å følge NRKs eksempel.

Gruppen følger også opp et nytt finsk initiativ knyttet til å få innført en brukersentrert betalingsmodell i Spotify.

Les mer: Endring i lyttervanene på radio og streaming 

Kompetanse / digitalisering
Gruppene for kompetanse og digitalisering har funnet sammen om ett prosjekt.

Nettsiden musikkhjemmekontoret.no lanseres fredag. Siden skal være en ressursplattform med bl.a. e-læringsguider, oversikt over og informasjon om digitale plattformer, og henvisninger til relevant informasjon fra myndighetene for bransjen og utøvere om den pågående pandemien.

Referansegruppe for næringsaktørene
Alle medlemsorganisasjoner deler innhenting av tall som beskriver tap.

 

fredag 27.03
Kontantstøtte til næringslivet

Gledelige nyheter fra regjeringen i dag! 

Det lanseres en ny ordning der staten vil kompensere for bedrifters faste løpende kostnader. Ordningen vil rette seg mot bedrifter som har stort fall i omsetningen som følge av virusutbruddet. Den er ikke rettet mot enkeltbransjer, og vi jobber nå for å sikre at alle ledd i musikkindustrien dekkes - ikke bare konsertøkonomien. 

  • Regjeringen foreslår at staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene.
  • Det blir lagt opp til at ordningen vil ha et omfang på 10-20 milliarder kroner per måned.
  • Les mer hos NRK.
tirsdag 24.03
Statusrapport fra Musikkindustriens Næringsråd - uke 13

Musikkindustrien jobber samlet for å begrense tapet fra korona-pandemien.

Medlemmene i MIR var samlet til ekstraordinært Rådsmøte fredag 20. mars for å oppsummere de siste ukers krise og legge en felles plan for arbeidet fremover.

– Den siste tiden har det vært et svært stort engasjement, vilje og pågangsmot fra bransjeorganisasjonene for å hjelpe både sine egne og hele musikkbransjen gjennom denne krisen. Vi har hatt mange samtaler og samlet innspill fra en samlet musikkbransjen – og våre samtaler er både konstruktive og produktive. Det er solid enighet om å samle seg rundt noen prioriteringer og sørge for at det viktigste kommer på plass først, sier Torbjørn Valum, rådsleder i MIR.


Innhold:

Videre arbeid og nye tiltak:

Medlemmene i MIR har de siste ukene jobbet iherdig politisk for å få på plass løsninger som kan hjelpe alle berørte parter i musikkbransjen med å takle omveltningene som har kommet. Vi er veldig fornøyd med at regjeringen har kommet musikkbransjen i møte og at våre fremste krav har blitt hørt.

Bransjeorganisasjonene i MIR var tidlig ute med å slutte seg til Creos fire forslag til tiltak for å bøte på utfordringene knyttet til myndighetenes pålagte avlysninger og svikten i etterspørsel: 

  • Kompensasjonsordning for virksomheter som rammes ved stenging/avlysning av arrangement begrunnet i folkehelsehensyn. 
  • En ordning tilsvarende dagpenger for selvstendig næringsdrivende kunstnere og frilansere.
  • Endrede retningslinjer for tilbakebetaling av støtte fra Norsk kulturråd, Fond for utøvende kunstnere og tilsvarende ordninger. 
  • Likviditetsfremmende tiltak. Det er behov for garantiordninger som sikrer enklere tilgang på kapital i en overgangsfase.

Vilkår for frilansere og selvstendig næringsdrivende 

MIR støtter opp om CREOs arbeid for å sikre samme vilkår for frilansere og selvstendig næringsdrivende som andre lønnsmottakere. Creo har brukt sine kontakter på Stortinget og tilgangen til LOs ledelse til å sende inn de sakene som de mener er viktigst for kulturbransjen. 

- Gjennom disse kanalene fikk vi på plass den midlertidige kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende, vedtatt i Stortinget mandag 16., mars, sier Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo.

Fremover jobber Creo og andre med å få avklart hvem som skal kvalifisere til ordningen, hvilket beregningsgrunnlag som skal legges til grunn, hva som skal regnes som «dag 1» i ordningen.

Rådsmøtet i MIR ga Creo mandat til å forfølge disse prosessene, og representere frilansere og selvstendig næringsdrivende fra hele musikkindustrien i det videre arbeidet.


Arrangementsøkonomien: Må dekke de sorte hullene

Det siste tiltaket som har kommet på plass er en kompensasjonsordning for virksomheter som rammes ved myndighetspålagte avlysninger. Denne er foreslått til 300 millioner og kanaliseres gjennom Kulturrådet, hvor det vil gis tilskudd til arrangører for bortfall av billettinntekter.

MIR mener at kompensasjonsordningen må omfatte både arrangører og underleverandører som rammes som følge av stenging/avlysning. Norske Konsertarrangører, Virke og Creo har samarbeidet tett i det politiske arbeidet om krisepakken.

- Vi er glade for tiltakene regjeringen har kommet med, selv om ingen av ordningene er perfekte eller store nok. Vi etterlyser imidlertid en større forståelse for at hele næringskjeden i musikkbransjen må holdes flytende gjennom krisen. Jobben fremover består i å sørge for at vi får på plass tiltak som kan dekke de sorte hullene, og for mange av aktørene haster det, sier Tone Østerdal, daglig leder i Norske Konsertarrangører.

For å utarbeide treffsikre løsninger tilpasset selskapenes i musikkindustriens behov så er det satt ned en gruppe som vil spesielt se på innretning av økonomisk kompensasjon for bedrifter som står i akutt likviditetskrise.

Gruppen består av representanter for arrangørleddet (Norske Konsertarrangører), booking/management (NEMAA), teknisk produksjon (BFSP), lydstudioer (Platearbeiderne) og plateselskaper (FONO). Kontakt er Torbjørn Valum (MIR) 

 

Febermåling

 

Det er nå et behov og et ønske om å ta feberen på norsk musikkbransje akkurat nå så vi kan hjelpe til der det brenner mest.

MIR har samlet seg rundt en kartlegging av inntekt- og omsetningstap i musikkindustrien. BI:CCI har fått oppdrag om å gjennomføre kartleggingen av MIR, og den vil gjennomføres i samarbeid med alle relevante musikkorganisasjoner. BI:CCI har tidligere utarbeidet rapporten “Musikkbransjen i Norge 2011-2015”, så det er et solid utgangspunkt å bygge videre på. 

Målsettingen er å forklare ringvirkningene når hele arrangementsøkonomien stopper opp, og bruke dette til å komme med konkrete tiltak som virker der det trengs mest.

Les mer om kartleggingen her

  

Arbeidsgrupper

 

Rådsmøtet i MIR etablerte flere arbeidsgrupper som har fått mandat til å respondere på mulighetene og initiativene som kommer opp i kjølvannet av omveltningene musikkindustrien står ovenfor.  

Kompetanseheving

Det er mange ideer til hvordan vi kan utnytte tiden vi plutselig har fått til å tilrettelegge for ymse kompetansehevende tiltak. De regionale Musikkkontorene. har fått i oppdrag å kartlegge hva som planlegges og tilrettelegge for at gode tilbud når målgruppen i samarbeid med Music Norway. 

Gruppen ledes av Fredrik Forrsman (KOFOR/Musikkontorene)

Digital dugnad

Krisen gir en mulighet til å se på nye løsninger for en bransje som er fratatt inntektskilden sin i overskuelig fremtid. Vi skal lete frem initiativer og utløse nye digitale løsninger og forretningsmodeller som kan erstatte tapt inntektsstrømmer og skape ny næring på sikt.

Gruppen ledes av Erik Brattaas (Indie 5000)

Norsk musikk

For å holde aktiviteten oppe hos norske rettighetshavere, er det flere initiativer for å sikre at mer norsk musikk brukes i radio, tv og film. Stans i arrangementsøkonomien gjør at MIR oppfordrer alle til å støtte opp om norsk musikk i sine redaksjonelle vurderinger.

Gruppen ledes av Ole Henrik Antonsen (NOPA)

 

Tilskuddsordninger

Det er behov for å omorganisere eksisterende midler for å sikre bransjen. Formålene og retningslinjene må opprettholdes, men organisasjonene oppfordres til å finne ny bruk av midlene de disponerer.

Music Norway

Har justert retningslinjene sine for sin reisetilskuddsordning og arrangørtilskuddsordning. I tillegg har organisasjonen omdisponert midler i bransjetilskuddsordningen fra møtevirksomhet til markedsføringskampanjer.

Les mer om justeringene her

Kulturrådet

Kulturrådet har orientert om at de ikke vil kreve tilbake tilskudd til arrangementer og prosjekter som blir avlyst i forbindelse med pandemien. Det vil også opprettes en kompensasjonsordning på 300 millioner kroner for tapte billettinntekter, mer informasjon kommer snart. 

Les mer på Kulturrådets sider

NOPA

NOPA gjør en ekstra bevilgning til digitale konserttiltak og har ny søknadsfrist 1. april, hvor man kan søke prosjektstøtte til tiltak som fremmer populærmusikk. I tillegg bevilger styret ekstra midler til arbeidsstipend til medlemmer, slik at de kan bruke tiden fremover til å skape musikk.

Les mer på NOPAs nettsider 

Fond for utøvende kunstnere

Har gjort justeringer knyttet til sine ordninger og skal etablere egen krisestøtte. Tar imot donasjoner. 

Les mer på FFUK sin nettsider




MIR skal samle musikkbransjen gjennom medlemsmøter, felles prosjekter og arrangementer. MIR skal kommunisere de næringspolitiske utfordringene musikkindustrien står overfor i den offentlige debatten, og konkretisere felles målsettinger og fremme forslag til tiltak for å styrke musikkindustrien til relevante myndigheter. MIR samler kompetansen, og ønsker å være det naturlige stedet for offentlige myndigheter å henvende seg ved behov for ekspertise på bransjen.

MIR har en agenda bestående av tre fokusområder

Bransjeutvikling

MIR skal arbeide for at musikkindustrien utvikler seg og styrkes over hele landet.

 

 

 

Kompetanse

MIR skal formidle industriens kompetansebehov, og ta initiativ til ny statistikk og forskning der dette trengs. 

 

 

Rammevilkår

MIR jobber for at statens virkemiddelapparat skal ligge på linje med behovene musikkindustrien har, slik at forholdene legges til rette for en sterkere nasjonal og internasjonal konkurransekraft, økt sysselsetting og økt verdiskaping. 

 

 

MIR BESTÅR AV

Bransjeforeningen For Sceneproduksjon

Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon (BFSP) har som mål å bidra til høyere grad av standardisering, økt kvalitet og sikkerhet i gjennomføring av scenetekniske produksjoner. Foreningen skal være et talerør overfor myndigheter/media når det gjelder å fremme bransjebehov.

www.bfsp.no

Creo – forbundet for kunst og kultur

Med nesten 9000 medlemmer er Creo Norges største kunstnerorganisasjon. Creo arbeider for å sikre sine medlemmene bedre lønns, - og arbeidsvilkår, enten de er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende. Creo er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO). 

www.creokultur.no 

FolkOrg

FolkOrg arbeider for folkemusikken og folkedansen i Norge ved å styrke dens rolle og vilkår i samfunnet.

www.folkorg.no

FONO

FONO arbeider til beste for norsk musikkproduksjon og til fremme av fonogrammet som kulturmedium. FONO fremmer medlemmenes interesser overfor andre organisasjoner, foreninger, selskaper og offentlige myndigheter. 

www.fono.no

GramArt

GramArt er landets største interesseorganisasjon for artister. 

www.gramart.no

Kulturrom

Kulturrom (tildligere Musikkutstyrsordningen) er den nasjonale tilskuddsordningen for teknisk utstyr, akustikk og lokaler.

www.kulturrom.no/

Music Norway

Music Norway jober for å sette ny standard for norsk musikkeksport.

www.musicnorway.no

Musikkforleggerne

Musikkforleggerne representerer de største musikk-forlagene i Norge. Gjennom styreverv i Tono, Kopinor og medlemskap i den internasjonale musikkforleggerforeningen ICMP, arbeider foreningen både nasjonalt og internasjonalt med å fremme medlemmenes kompetansenivå, og fremme samarbeidet mellom musikkforlag.

Musikkforleggerne på Facebook

NEEMA

Foreningens formål er å arbeide for å bedre managere og agenters rammevilkår innen underholdningsbransjen, samt utøve nasjonal og internasjonal kompetanseheving for sine medlemmer.

NEEMA på Facebook

NOPA

NOPA er en interesseorganisasjon for alle komponister og forfattere av tekster til musikk.

www.nopa.no

Norsk jazzforum

Norsk jazzforum er en medlems- og interesseorganisasjon som samler det norske jazzmiljøet.

www.jazzinorge.no

Norsk komponistforening

Norsk Komponistforening er en fag- og interesseorganisasjon for profesjonelle, yrkesaktive komponister. 

www.komponist.no

Norske Konsertarrangører (NKA) er landets største interesse- og kompetanseorganisasjon for konsertarrangører og representerer en stadig økende medlemsmasse av festivaler, klubber, spillesteder, konsertforeninger, studentsamfunn og kulturhus.

www.konsertarrangor.no/

Norsk Kulturhusnettverk

NKN har som oppdrag å synliggjøre, samordne og utvikle norske kulturhus sine ressurser og kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt. NKN organiserer i dag over 100 kulturhus over hele landet.

www.kulturhus.no

Platearbeiderforeningen

Interesseorganisasjonen for norske musikkprodusenter og studioteknikere. 

www.platearbeiderforeningen.no