Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et nettverk av norske landsomfattende musikkorganisasjoner som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser. Vi samler artister, komponister, tekstforfattere, musikere, managere, produsenter, arrangører, plateselskap og forleggere i Norge. Vår oppgave er å sikre at den norske musikkindustrien oppnår økte inntekter og økt sysselsetting basert på kunstnerisk virksomhet.

Nyheter

onsdag 29.04
Prioriterte tiltak for koronasituasjonen april-mai 2020

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et nettverk av norske landsomfattende musikkorganisasjoner som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser. Vi samler artister, komponister, tekstforfattere, musikere, managere, produsenter, arrangører, plateselskap og forleggere i Norge. Vår oppgave er å sikre at den norske musikkindustrien oppnår økte inntekter og økt sysselsetting basert på kunstnerisk virksomhet.

MIR kartlegger løpende hvordan dagens krisepakker for oppfølging av koronasituasjonen slår ut for våre medlemmer. Målet er å høste erfaringer og foreslå ytterligere tiltak som skal dekke eventuelle hull og grupper som faller utenfor krisepakkene.

Dette dokumentet inneholder prioriterte tiltak fra Musikkindustriens Næringsråd (MIR) per april 2020. Dokumentet deles med politikere og statsapparat i pågående forhandlinger og samtaler. Ytterligere forslag til konkrete løsninger og prioriteringer settes opp på agendaen i MIR utover våren.

 

Last ned mirS politiske prioriteringer april-mai 2020

Innhold:

Konsekvenser ved bortfall av vederlagsinntekter                    2

Konsekvenser ved bortfall av konsertinntekter                         4

Konsekvenser ved bortfall av salgsinntekter                            6

Musikkindustriens Næringsråd som rådgiver                           7

 

Konsekvensene av COVID-19 og forslag til løsninger

Musikkbransjen utgjør en arbeidskraftintensiv bransje med verdikjeder hvor leddene er veldig avhengige av hverandre. Samtidig vet vi at dette er en bransje preget av svært små marginer. MIR er glade for det som nå er kommet på plass av offentlige tiltak for å avhjelpe situasjonen for vår sektor.

Norsk musikkbransje er likevel bekymret for at bortfallet av inntekter fra konserter, rettigheter og salg av musikk som ikke kompenseres av noen tiltakspakker i dag, vil slå beina under en hel industri. Under følger en beskrivelse av konsekvensene for disse områdene, og MIRs forslag til tiltak som kan innføres for å avhjelpe disse områdene.


 

Konsekvenser ved bortfall av vederlagsinntekter

Norske musikkforlag, plateselskaper, management, låtskrivere, komponister og produsenter m.m. får et langsiktig inntektsbortfall som direkte følge av regjeringens tiltak i forbindelse med viruspandemien. Arrangementsforbud og nedstengning av en rekke aktører medfører bortfall av inntekter over lang tid. At det ikke arrangeres konserter, kino- og teaterforestillinger, eller spilles bakgrunnsmusikk på stengte serveringssteder, hoteller, fly, treningssentre ol.,  gir senvirkninger i vederlagsinntektene. Dette vil gi en vesentlig redusert investeringsevne, og med det konkurransekraft for bransjen, fra desember 2020 og minst langt ut i 2021. Når vi i tillegg ser at radiostasjoner taper store penger på annonsesvikt, og tv- og filmproduksjoner innstilles, vil dette gi negative virkninger i enda lengre tid.

Gramo og TONO har estimert tapene fra mars t.o.m august til henholdsvis 38 millioner og 107 millioner kroner. Undersøkelser som "Musikk i tall"[1] og «Kunstens økonomi - kunstens autonomi»[2] viser derimot at vederlag bare utgjør omkring en fjerdedel av inntektene til de som skaper, utøver og produserer musikken. De totale tapene for komponister, musikere, plateselskap og musikkforlag er derfor langt høyere enn Gramo og TONOs anslag alene kan synliggjøre.

 

GRAMO

Gramo innkrever i et normalår over 170 millioner kroner i vederlag fra radiokringkasting og annen offentlig fremføring av innspilt musikk på vegne av artister og produsenter. Gramoinntektene er for rettighetshaverne en svært viktig og nødvendig inntektskilde for å få virksomhetene til å gå rundt.

Nær 45% av Gramos omsetning et normalår kommer fra annen offentlig fremføring. Som følge av koronautbruddet er disse inntektene anslått til å gå ned 75% per måned så lenge nedstengingen av Norge varer. I tillegg kommer konsekvensene av nedstengingen til å påvirke inntektene i lang tid også etter at hverdagene etterhvert kommer mer tilbake, idet vi regner med å se en rekke konkurser og nedleggelser av serveringssteder, overnattingssteder, butikker osv. som følge av korona.

I tillegg er kringkasting via de kommersielle radiokanalene under stort press grunnet nedgang i annonseinntekter som følge av corona, og det beregnes en nedgang i inntekter fra utlandet og i finansinntekter.

For Gramos rettighetshavere er det av stor betydning å opprettholde forutsigbarheten på inntektene fra Gramo. For produsentene eksisterer det knapt ordninger som ellers kompenserer for nedgang i inntekter, som følge av nedgang i vederlag fra Gramo, nedgang i andeler fra konsertinntekter, nedgang i fysisk salg osv. 

Gramos totale budsjetterte nedgang i inntekter fra mars og ut august 2020 er totalt 38 MNOK. Spesifikasjon for de ulike områdene følger av vedlagte oversikter. 

 

Forslag til løsning: 

På vegne av produsenter og utøvere foreslår vi en fondsordning som kompensasjon for tapte vederlagsinntekter som forvaltes av Gramo. Gramo vil sørge for at de som ellers ville mottatt vederlag vil motta forholdsmessig kompensasjon. Gramo vil innføre retningslinjer for å hindre dobbeltkompensasjon i den grad utøvere og/eller produsenter er dekket av andre ordninger fra myndighetene ifm. koronasituasjonen. 

 

TONO

TONO forvalter rettighetene til komponister, tekstforfattere og musikkforleggere ved offentlig tilgjengeliggjøring av musikkverk. De norske og utenlandske opphavere og musikkforlag som TONO forvalter rettighetene til ble fra 11. mars umiddelbart rammet hardt av koronasituasjonen. Konserter ble avlyst, hoteller, serveringssteder og butikklokaler ble lukket. Bestillingsverk kansellert eller satt på hold og låtskrivercamps avlyst.

 

TONO har beregnet forventet inntektsbortfall i perioden 11. mars 2020 og ut august 2020 til MNOK 107, med utgangspunkt i regnskapstall for 2019. Det er rimelig å forvente at koronasituasjonen vil prege samfunnet i hele 2020. Konkurser og nedleggelser vil åpenbart lede til betydelige tap for TONOs rettighetshavere også i 2021, sammenlignet med et «normalår» 2019.

 

Utfordringene for TONOs medlemmer er at  tapene som følge av nedstengning skjer nå, men realiseres først i 2021 fordi systemet med kollektiv forvaltning har et etterslep som gjør at tap synliggjøres først kalenderåret etter.

 

Dersom situasjonen normaliseres før dette, og spesialordninger som regjeringen har opprettet avsluttes, vil de som skaper musikken og musikkforlagene (som representerer mange av disse) ikke kunne bli kompensert på noen måte. Dette vil være kritisk for norsk musikkliv, og et direkte resultat av at staten stengte muligheten for blant annet konsertvirksomhet, og for mange ulike bedrifter til å bruke musikk i sin virksomhet. Opphavere og musikkforlag vil ikke kunne dokumentere sine tap i sine regnskaper før om minimum 6-12 måneder overfor eksempelvis NAV eller ordningen for små og mellomstore bedrifter. Dette gjør at dagpengeordningen og ordningen for små og mellomstore bedrifter ikke treffer opphavere og musikkforlag, slik de er utformet i dag.

 

Undersøkelsen "Kunstens autonomi - kunstens økonomi" viser også at bare 25% av økonomien for opphavere går gjennom TONO[3]. Musikkforlag er i samme situasjon. Det gjelder salg av noter og store rettigheter som musikkdramatikk og synkroniseringsrettigheter m.m. Også disse pengestrømmene er trege og tap i disse pengestrømmene vil heller ikke realiseres før om lang tid, og TONOs medlemmer faller derfor ikke inn under noen av ordningene som nå er opprettet.

 

Forslag til løsning

På vegne av opphavere og musikkforlag foreslår vi en fondsordning som kompensasjon for tapte vederlagsinntekter. Fondet kan forvaltes av TONO etter kriterier utarbeidet av Kulturdepartementet (som er TONOs tilsynsorgan) og TONO i fellesskap. Fondet skal sikre at opphavere og musikkforlag blir kompensert på en forsvarlig og rettferdig måte, på bakgrunn av grundige tapsanalyser, og der det skal påses at ingen blir kompensert for det samme tapet gjennom flere ordninger. TONOs styre, kontrollorganer og ekstern revisor vil naturligvis påta seg å være garantister for at disponeringen av et slikt fond blir transparent og åpent for innsyn. TONO vil ikke trekke administrative kostnader i forbindelse med administrasjonen av et slikt fond.

 

Konsekvenser ved bortfall av konsertinntekter

Konserter og festivaler er blant de mest populære kulturtilbudene i befolkningen. 2/3 av alle nordmenn sier at de har vært på minst én konsert det siste året, og konsertenes plass i befolkningens kulturbruk har manifestert seg i solide tall for bransjen. Inntektene fra konsertvirksomhet har i gjennomsnitt vokst med ni prosent årlig i perioden fra 2012, og i 2018 utgjorde inntektene drøye 2,8 milliarder kroner[4]. Dette utgjorde 60 prosent av de samlede inntektene i musikkbransjen. Denne bransjen var blant de første til å bli rammet av Covid-19-utbruddet og antas å være blant de aller siste som skal kunne åpne opp igjen.

 

For skapere og utøvere utgjør konsert- og festivalvirksomhet den desidert største inntektskilden fra musikkrelatert virksomhet; i snitt mer enn 50 prosent. For enkelte artister og band kommer mellom 70-90 prosent av omsetningen fra konsertvirksomhet (inkludert eventer). Av dette mottar artistenes apparat og støttespillere prosentsatser som vederlag for sitt arbeid. For perioden fra mars til september er inntektstapet for norske artister, management og bookingbyråer beregnet til å være én milliard kroner. Det er et vesentlig poeng her at dagpengeordningen til frilansere og selvstendige næringsdrivende verken dekker artistens forventede inntekt fullt ut eller sørger for at at leddene bak artist har inntekt. Når all fysisk konsertvirksomhet er forbudt, nærmer inntektstapet for flere av disse aktørene seg 100 prosent. 

 

Et annet ledd i næringskjeden for live som ble fratatt hele sitt inntektsgrunnlag da forbudet mot konsertvirksomhet kom 12. mars er aktørene innen sceneteknisk produksjon. Dette er en del av bransjen som har relativt høye løpende kostnader som ikke kan fjernes ved redusert drift, definert til ca. 30 prosent av bedriftenes totale omsetning. Den tapte omsetningen i perioden mars til september for medlemmene i BFSP er estimert til ca 1 milliard kroner, og medlemmene har i snitt likviditet til å holde ut til september selv med kompensasjonsordningen for næringslivet slik den er innrettet i dag.

 

Kulturrådets arrangørutredning[5] slo fast at gjennomsnittskonserten i Norge går i minus.  Festivalsesongen er imidlertid med på å finansiere tusenvis av store og små konserter gjennom hele året, samt gi inntekt til en rekke underleverandører i hele landet. Dette er en bransje med stor reinvesteringsgrad. En rekke helårsarrangører arrangerer festivaler for å finansiere helårsdriften. Og de artister som til enhver tid er lønnsomme er med på å finansiere investering i å utvikle nye band og artister. Nå ser investeringskapitalen for de kommende årene ut til å forsvinne. For mange aktører vil det med dagens situasjon være tilnærmet umulig å få de ansatte tilbake i fullt arbeid etter Covid-19, samtidig som det vil være helt umulig å fortsette med de nødvendige investeringene i både nye og eksisterende prosjekter. Dette vil uten tvil svekke norsk musikk og kulturnæringens posisjon både nasjonalt og internasjonalt.

 

Selv om flere av krisetiltakene fra regjeringen og Stortinget bidrar til å avhjelpe noen av aktørene i næringskjeden for live så er vi fortsatt langt unna å kunne holde alle leddene flytende gjennom denne krisen. Kompensasjonsordningen for arrangører treffer ikke godt nok og  ivaretar heller ikke næringskjeden bakover. Uten disse aktørene vil norske scener fortsette å stå tomme, også etter Covid-19.

 

 

Forslag til løsninger: 

 

  • Sikre størst mulig grad av forutsigbarhet. I den uforutsigbare situasjonen vi er i nå må myndighetene være tydelige der de kan, da usikkerhet kan skade arrangørenes relasjon til samarbeidspartnere, underleverandører og publikum.

 

  • Sikre en forlenget, utvidet og forbedret kompensasjonsordning for kunst- og kultursektoren som ivaretar hele verdikjeden.

 

  • Sikre en kompensasjonsordning for virksomheter som ikke er skattepliktige og dermed faller utenfor dagens kompensasjonsordning for næringslivet.

 

  • Sikre at virksomheter som har store sesongvariasjoner i inntekter og kostnader ivaretas bedre. Mange er avhengige av inntekter fra for eksempel sommersesongen for å kunne overleve resten av året.

 

  • Sikre en utvidet og forbedret kompensasjonsordning:
    • til å gjelde perioden hvor vesentlig redusert omsetning er tilfelle, selv om det vil gjelde ut i 2021 og mulig 2022
    • hvor alle aktører med konsertarrangører som primærkunder blir inkludert i foretak som er pålagt å stenge, og kan få kompensasjon fra modell 1
    • hvor andel av kostnader inkludert avdrag i forbindelse med lån dekkes, ikke kun leasing
    • hvor felleskostnadene ved leie av lokaler dekkes, ikke bare selve husleien.
    • hvor regnskapskostnader ved intern regnskapsføring dekkes, ikke kun ekstern

 

  • Sikre lønnstilskudd til bedrifter i form av beredskapsbemanning og til opptrapping når Norge begynner å åpnes opp igjen, så bedriftene kan yte service overfor publikum, planlegge fremtidige arrangementer, samt utvikle nåværende og fremtidige artister.

 

  • Sikre fritak for arbeidsgiveravgiften (AGA) i en kortere fase under oppstart slik at lønnskostnadene reduseres til normal drift er på plass igjen.

 


 

Konsekvenser ved bortfall av salgsinntekter

For at innspilt norsk musikk fortsatt skal kunne nå sitt publikum seg er det sentralt at plateselskap har mulighet til fortsatt å utvikle, finansiere, markedsføre og promotere ny norsk musikk. 

 

Plateselskapene er i stor grad også avhengig av andre inntektsområder enn strømming. Dette er inntektskilder som rammes direkte av koronasituasjonen: Salg av fysiske produkter, andel av konsertinntekter, forlagsinntekter, synkronisering og innkopieringsinntekter fra film og TV, i tillegg til vederlagsinntektene som er omtalt tidligere i dette dokumentet.

 

En radikal nedgang eller bortfall av disse inntektene vil store økonomiske utfordringer for mange, både små og større selskaper. For selskaper som jobber internasjonalt har eksport stoppet opp. Konserter/turneer i inn- og utland er den kanskje viktigste markedsføringskanalen også for innspilt musikk, og denne kanalen er nå stengt. 

 

Alle artister/opphavere som rammes av avlysninger under denne krisen, vil møte et rammet produksjonsmiljø med svekkede muligheter til å investere i nye produksjoner som igjen vil påvirke fremtidige inntekter. Vi ønsker å sikre at norske plateselskaper gies mulighet til å ivareta og videreutvikler norsk musikkproduksjon, og derigjennom sikre inntekter for norske plateselskap, utøvere og opphavere. 

Norsk innspilt musikk er allerede er i en krevende situasjon, og rapporten Hva nå - digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje[6], viser at norskandelen av musikkforbruket i Norge går ned.

 

 

Forslag til løsninger: 

 

Tiltak 1:          Ekstraordinær bevilgning til nye innspillinger

 

Det etableres en ny støtteordning på MNOK 30 i Revidert Nasjonalbudsjett, som tildeles prosjekter som kan gjennomføres i løpet av 2020. Dette vil sette opphavere/artister og selskaper i stand til å bruke kreativitet og energi på innspillinger, i en tid hvor alt av konsert-arrangementer er avlyst. Når krisen er over har man benyttet tiden til å ferdigstille mye god og ny norsk musikk, og kan gjenoppta konsertvirksomheten – også for å markedsføre nye innspillinger. Vi foreslår at denne tilskuddsordningen administreres av Music Norway.

Tiltak 2:          Publiseringsstøtte

Publiseringsstøtte til nye norske utgivelser økes med MNOK 30 i RNB 2020. Videre at den økes til MNOK 50 fra og med statsbudsjettet 2021. Publiseringsstøtten fungerer godt og bidrar til opprettholdelse av en god og bred norsk musikkproduksjon, men er for liten: Det er stadig (for) mange kvalitetsproduksjoner som ikke får tilskudd, og ordningen er dermed lite forutsigbar, og overlater i for stor grad risikoen ved større produksjoner til utgiver. Denne risikoen må ned, spesielt i en tid hvor robustheten blant norske selskaper er synkende – av grunner nevnt ovenfor. Publiseringsstøtten ivaretas av Kulturrådet.

 

Musikkindustriens Næringsråd som rådgiver

  • MIR er opptatt av at musikk- og kulturbransjen blir hørt. Vi registrerer at regjeringen har invitert til innspillsmøter for fremtidens arbeidsmarked og investeringer. Musikkbransjen vil gjerne bidra i dette arbeidet og kan stille med fageksperter som kan gi innspill fra vår sektor.
  • MIR kartlegger konsekvensen for alle våre medlemmer. BI:CCI skal i april/mai utføre en større spørreundersøkelse blant MIRs medlemsmassse for å kartlegge konsekvenser av pandemien covid-19 for norske utøvere, opphavere, arrangører og rettighetsforvaltere.
  • MIR er opptatt av at betalingsmodellen for fremføring av musikk på digitale plattformer reguleres og hensyntar eksisterende avtaler mellom de som har rettigheter i verkene som fremføres. MIR utarbeider nå en bransjestandard for vilkår som vi ber alle tilbydere av strømmekonserter forholde seg til.
  • MIR har bidratt til å utvikle no som rådgir musikkbransjen på de utfordringer de står ovenfor ifb covid-19.

 

For ytterligere kontakt:

Torbjørn Valum, Rådsleder MIR / 977 18 676 / torbjorn@musikkindustrien.no

Kathrine Synnes Finnskog, Direktør Music Norway / 906 91 318 / kathrine@musicnorway.no

Edvard Værland, PR Music Norway / 450 13 227 / edvard@musicnorway.no

 

Vedlegg:

01 GRAMO - Tapsanalyse annen offentlig fremføring

02 GRAMO - Estimert inntektsreduksjon

03 TONO - Tapsanalyse fremføringsinntekter

04 TONO - Bortfall av vederlagsinntekter for TONO

05 BFSP / NEMAA - Leverandører til konsertarrangører

 

 

 

 

[1] Kunst i tall 2018 (2019), utarbeidet av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Kulturrådet

[2] Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015),  utredning for Kulturdepartementet

[3] Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015),  utredning for Kulturdepartementet

[4] Kunst i tall 2018 (2019), utarbeidet av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Kulturrådet

[5] Engasjement og arrangement – Ei bok om konsertar og konsertarrangering (2019), utarbeidet av Telemarksforskning på oppdrag fra Kulturrådet

[6] Hva nå - digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje (2019), Utarbeidet av Menon / BI:VCCI på oppdrag fra Kulturdepartementet.

fredag 24.04
Rådsmøte i MIR

Tid: Fredag 24.042020, 13:00 - 15:00

Referat fra møtet ligger her

Livestream av møtet ligger her (Passord: 7l?hZ3*@) 

Agenda:

  • Orienteringer og status
  • Politiske prioriteringer
  • Pengestrømmen i strømmekonsertene
  • Kartlegging
  • Videre arbeid

──────────

Orienteringer og status

Arbeidet så langt i MIR har vært knyttet til å tette de store hullene og sikre at personer og selskaper får tilgang på kompensasjon for avlysninger. Arbeidet knyttet til frilansere (Creo) og avlysninger (NKA) var de som hastet mest først, og der vi hadde mest tall på bordet.

Vi får en orientering på arbeidet som er gjort fra de ulike aktørene, og en status på tiltak som er satt i gang.

 

Politiske prioriteringer

Nå er det viktig at vi får dekket de hullene i næringskjeden som fortsatt gjenstår. Det er behov for å jobbe taktisk og løpende, for å komme med innspill i de politiske prosessene som går fremover. Da trenger vi tydelige og gode budskap som kan få politisk oppmerksomhet.

AU har formulert opp tre prioriterte områder som MIR vil fokusere på fremover. MIR-medlemmer har løftet inn saker som de mener må løftes opp fordi det ikke dekkes av andre. 

I møtet ønsker vi å få tilbakemeldinger på formuleringer og avklare videre arbeid.  Dette skal danne grunnlag for arbeidet som gjøres politisk, og som vi kan samkjøre budskap på. Mulighet for kulturbransjen og musikkbransjen å komme på banen. 

 

Politiske prioriteringer MIR april-mai 2020

 

 

Pengestrømmen i strømmekonsertene

Det har kommet en rekke initiativ med livestrømming av musikk på nett. Forretningsmodellen for disse løsningene er pr. i dag lite bærekraftig. Det er ofte ikke etablert noen  betalingsordning mellom arrangør og artist. Det er også uheldig at mange av disse løsningene skjer på plattformer som er gratis for de digitale konsertgjengerne. Publikum «læres" på denne måten opp til at kultur på nett er gratis. Vi vet av erfaring at dette kan være en uheldig vei å gå. Når ingen krever noe av deg som publikum, kan det spørres om vi på lang sikt vil vi vende tilbake til å betale for innhold og opplevelser.

 

Forlag til løsning:  

1)  Bransjen er i ferd med å utarbeide en felles anbefalt standardavtale mellom digitale arrangører og artister. Denne skal sikre at det kommer på plass en betalingsmodell mellom arrangør, artist og publikum. Modellen må sørge for en rimelig betaling både til de som er involvert i selve konsertavviklingen men også til de som har rettigheter i det som fremføres.  

2) Staten må ansvarliggjøre arrangøren (plattformen) og eventuelle sponsorer til å utvikle gode løsninger som bidrar til at publikum betaler for å høre og se musikk online, slik man er vant til fra alle andre plattformer hvor det strømmes musikk."

Jan Erik Haglund (NEMAA / MIR AU) innleder om utfordringene på strømmekonsert-feltet.  

 

Kartlegging

BI:CCI har utformet spørreskjema for kartleggingen som ferdigstilles denne uken. Vi har satt ned en referansegruppe med NKA, Jazzforum, Creo, Kulutrrådet, Musikkforleggerne, Musikkontorene og Norsk Musikkråd. Disse har gått gjennom og kvalitetssikret spørsmålene

Det gjennomføres en pilottest i helgen nå (24-27. april), slik at vi får testet alle rutinger, og tekniske muligheter. Denne pre-testen avsluttes mandag, og endelig spørreundersøkelse som skal distribueres hos deres medlemmer skal ut på onsdag 29.04.2020. Da blir den åpen i minst 7 dager.

På møtet vil vi gå gjennom videre arbeid med kartleggingen. 

Karleggingen ligger her

 

Videre arbeid

AU i MIR er avhengig av at medlemmene gir beskjed om hva vi skal arbeide med fremover. MIR har også i løpet av denne siste perioden vokst til et annet forum enn tidligere og vi har fått flere forespørsler om medlemskap fra organisasjoner. Det vil derfor være behov for å strukturere opp arbeidsmetodene og avklare representasjon fremover.

Det innkalles til ordinært Rådsmøte mandag 4. juni kl 13:00.

 

Forslag til saker:

- Opptak av nye medlemmer

- Representasjon og organisering

- Formalisering av arbeidsgrupper

 

Innspill til saker og agenda sendes au@musikkindustrien.no

 

 

 

onsdag 01.04
Statusrapport fra Musikkindustriens Næringsråd - uke 14

Arbeidet til Musikkindustriens næringsråd (MIR) fortsetter med lansering av nettside og kartlegging av bransjen.

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) har intensivert arbeidet siden tiltakene mot pandemien trådte i kraft i midten av mars. Dette er noen av sakene som MIR har jobbet med den siste uken:

 

Kartlegging av konsekvensene for norsk musikkbransje som følge av den globale pandemien

MIR har samlet seg rundt en kartlegging av inntekt- og omsetningstap i musikkindustrien. BI:CCI har fått oppdrag om å gjennomføre kartleggingen av MIR, og den vil gjennomføres i samarbeid med alle relevante musikkorganisasjoner. Teamet bestående av representatnter fra MIR og forskergruppen vil gå i dialog med aktørene som skal bidra inn med medlemsmassen sin, og kommer med mer informasjon om innspill til spørsmål til MIR.

Undersøkelsen skal være ferdig til utsendelse ved utgangen av påsken.

For at datainnsamlingen skal gå raskest mulig, vil AU lage en promoteringsplan og involvere aktørene i MIR i å fremme undersøkelsene.

Restfinansieringen av kartleggingen vil dekkes av kontingenten fra MIRs medlemmer og ekstrabidrag fra de største aktørene i MIR:

Teamet er:
MIR, Torbjørn Valum MIR koordinator inn mot hele MIR og til referansegruppen som ledes av undertegnende.
Anne-Britt Gran, BI:CCI (prosjekteier, overhead, rapport, kvalitetssikring mm)
Linn-Birgit Kampen Kristensen, BI:CCI (prosjektkoordinator og rapport)
Audun Molde, Høgskolen Kristiania (musikkbransje-ekspert til survey og analyse)
Peter Booth BI / OsloMet (statistisk analyse)
Anja Nylund Hagen, UiO (musikkbransje-ekspert til survey og analyse)

Les mer: Made Management: Rigget for å klare overgangen

Digitale konserter – rettigheter 

MIR anerkjenner at det var viktig å få på plass avbøtende tiltak fort, og at digitale konserter har redusert tapene til noen enkeltartister noe. Nå observerer flere at noen av aktørene begynner å bli profesjonaliserte, og AU i MIR ser det som naturlig at man gjennom dialog kommer frem til løsninger som gjør at rettighetsorganisasjoner, forlag, plateselskap, management og bookingagenter respekteres i avtaler for gjennomføringen av digitale konserter.

Kompensasjonsordning – Kulturrådet

MIR inviterte Kulturrådet til møte på torsdag den 2. april der de orienterte om arbeidet med kompensasjonsordningen. Både Virke og Norske konsertarrangører har arbeidet for at hele verdikjeden skal ivaretas i ordningen. Kulturrådet informerte om at retningslinjene fastsettes av Kulturdepartementet, men at fagseksjonene har gitt råd om at de andre leddene i verdikjeden burde innarbeides i retningslinjene

Les mer: Når live kollapser står mange på bar bakke

Vederlag

Som en direkte konsekvens av avlysning av konserter og stengingen av en rekke typer virksomheter, som barer, frisører og treningsstudioer, taper opphaverne inntekter. Dette er et bortfall av inntekter som først vil vises i desember og starten av 2020. AU vil arbeide videre med problemstillingen.

 

Arbeidsgruppene: 

Opplysningskontoret / norskandel
Dialogen med NRK har ført frem. P1 spiller 100% norsk fra uke 15 og fremover i en ubestemt tidsperiode. Det pågår samtaler med de andre kanalene til NRK. Videre arbeider gruppen med å få de kommersielle radiokanalene til å følge NRKs eksempel.

Gruppen følger også opp et nytt finsk initiativ knyttet til å få innført en brukersentrert betalingsmodell i Spotify.

Les mer: Endring i lyttervanene på radio og streaming 

Kompetanse / digitalisering
Gruppene for kompetanse og digitalisering har funnet sammen om ett prosjekt.

Nettsiden musikkhjemmekontoret.no lanseres fredag. Siden skal være en ressursplattform med bl.a. e-læringsguider, oversikt over og informasjon om digitale plattformer, og henvisninger til relevant informasjon fra myndighetene for bransjen og utøvere om den pågående pandemien.

Referansegruppe for næringsaktørene
Alle medlemsorganisasjoner deler innhenting av tall som beskriver tap.

 

fredag 27.03
Kontantstøtte til næringslivet

Gledelige nyheter fra regjeringen i dag! 

Det lanseres en ny ordning der staten vil kompensere for bedrifters faste løpende kostnader. Ordningen vil rette seg mot bedrifter som har stort fall i omsetningen som følge av virusutbruddet. Den er ikke rettet mot enkeltbransjer, og vi jobber nå for å sikre at alle ledd i musikkindustrien dekkes - ikke bare konsertøkonomien. 

  • Regjeringen foreslår at staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene.
  • Det blir lagt opp til at ordningen vil ha et omfang på 10-20 milliarder kroner per måned.
  • Les mer hos NRK.
tirsdag 24.03
Statusrapport fra Musikkindustriens Næringsråd - uke 13

Musikkindustrien jobber samlet for å begrense tapet fra korona-pandemien.

Medlemmene i MIR var samlet til ekstraordinært Rådsmøte fredag 20. mars for å oppsummere de siste ukers krise og legge en felles plan for arbeidet fremover.

– Den siste tiden har det vært et svært stort engasjement, vilje og pågangsmot fra bransjeorganisasjonene for å hjelpe både sine egne og hele musikkbransjen gjennom denne krisen. Vi har hatt mange samtaler og samlet innspill fra en samlet musikkbransjen – og våre samtaler er både konstruktive og produktive. Det er solid enighet om å samle seg rundt noen prioriteringer og sørge for at det viktigste kommer på plass først, sier Torbjørn Valum, rådsleder i MIR.


Innhold:

Videre arbeid og nye tiltak:

Medlemmene i MIR har de siste ukene jobbet iherdig politisk for å få på plass løsninger som kan hjelpe alle berørte parter i musikkbransjen med å takle omveltningene som har kommet. Vi er veldig fornøyd med at regjeringen har kommet musikkbransjen i møte og at våre fremste krav har blitt hørt.

Bransjeorganisasjonene i MIR var tidlig ute med å slutte seg til Creos fire forslag til tiltak for å bøte på utfordringene knyttet til myndighetenes pålagte avlysninger og svikten i etterspørsel: 

  • Kompensasjonsordning for virksomheter som rammes ved stenging/avlysning av arrangement begrunnet i folkehelsehensyn. 
  • En ordning tilsvarende dagpenger for selvstendig næringsdrivende kunstnere og frilansere.
  • Endrede retningslinjer for tilbakebetaling av støtte fra Norsk kulturråd, Fond for utøvende kunstnere og tilsvarende ordninger. 
  • Likviditetsfremmende tiltak. Det er behov for garantiordninger som sikrer enklere tilgang på kapital i en overgangsfase.

Vilkår for frilansere og selvstendig næringsdrivende 

MIR støtter opp om CREOs arbeid for å sikre samme vilkår for frilansere og selvstendig næringsdrivende som andre lønnsmottakere. Creo har brukt sine kontakter på Stortinget og tilgangen til LOs ledelse til å sende inn de sakene som de mener er viktigst for kulturbransjen. 

- Gjennom disse kanalene fikk vi på plass den midlertidige kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende, vedtatt i Stortinget mandag 16., mars, sier Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo.

Fremover jobber Creo og andre med å få avklart hvem som skal kvalifisere til ordningen, hvilket beregningsgrunnlag som skal legges til grunn, hva som skal regnes som «dag 1» i ordningen.

Rådsmøtet i MIR ga Creo mandat til å forfølge disse prosessene, og representere frilansere og selvstendig næringsdrivende fra hele musikkindustrien i det videre arbeidet.


Arrangementsøkonomien: Må dekke de sorte hullene

Det siste tiltaket som har kommet på plass er en kompensasjonsordning for virksomheter som rammes ved myndighetspålagte avlysninger. Denne er foreslått til 300 millioner og kanaliseres gjennom Kulturrådet, hvor det vil gis tilskudd til arrangører for bortfall av billettinntekter.

MIR mener at kompensasjonsordningen må omfatte både arrangører og underleverandører som rammes som følge av stenging/avlysning. Norske Konsertarrangører, Virke og Creo har samarbeidet tett i det politiske arbeidet om krisepakken.

- Vi er glade for tiltakene regjeringen har kommet med, selv om ingen av ordningene er perfekte eller store nok. Vi etterlyser imidlertid en større forståelse for at hele næringskjeden i musikkbransjen må holdes flytende gjennom krisen. Jobben fremover består i å sørge for at vi får på plass tiltak som kan dekke de sorte hullene, og for mange av aktørene haster det, sier Tone Østerdal, daglig leder i Norske Konsertarrangører.

For å utarbeide treffsikre løsninger tilpasset selskapenes i musikkindustriens behov så er det satt ned en gruppe som vil spesielt se på innretning av økonomisk kompensasjon for bedrifter som står i akutt likviditetskrise.

Gruppen består av representanter for arrangørleddet (Norske Konsertarrangører), booking/management (NEMAA), teknisk produksjon (BFSP), lydstudioer (Platearbeiderne) og plateselskaper (FONO). Kontakt er Torbjørn Valum (MIR) 

 

Febermåling

 

Det er nå et behov og et ønske om å ta feberen på norsk musikkbransje akkurat nå så vi kan hjelpe til der det brenner mest.

MIR har samlet seg rundt en kartlegging av inntekt- og omsetningstap i musikkindustrien. BI:CCI har fått oppdrag om å gjennomføre kartleggingen av MIR, og den vil gjennomføres i samarbeid med alle relevante musikkorganisasjoner. BI:CCI har tidligere utarbeidet rapporten “Musikkbransjen i Norge 2011-2015”, så det er et solid utgangspunkt å bygge videre på. 

Målsettingen er å forklare ringvirkningene når hele arrangementsøkonomien stopper opp, og bruke dette til å komme med konkrete tiltak som virker der det trengs mest.

Les mer om kartleggingen her

  

Arbeidsgrupper

 

Rådsmøtet i MIR etablerte flere arbeidsgrupper som har fått mandat til å respondere på mulighetene og initiativene som kommer opp i kjølvannet av omveltningene musikkindustrien står ovenfor.  

Kompetanseheving

Det er mange ideer til hvordan vi kan utnytte tiden vi plutselig har fått til å tilrettelegge for ymse kompetansehevende tiltak. De regionale Musikkkontorene. har fått i oppdrag å kartlegge hva som planlegges og tilrettelegge for at gode tilbud når målgruppen i samarbeid med Music Norway. 

Gruppen ledes av Fredrik Forrsman (KOFOR/Musikkontorene)

Digital dugnad

Krisen gir en mulighet til å se på nye løsninger for en bransje som er fratatt inntektskilden sin i overskuelig fremtid. Vi skal lete frem initiativer og utløse nye digitale løsninger og forretningsmodeller som kan erstatte tapt inntektsstrømmer og skape ny næring på sikt.

Gruppen ledes av Erik Brattaas (Indie 5000)

Norsk musikk

For å holde aktiviteten oppe hos norske rettighetshavere, er det flere initiativer for å sikre at mer norsk musikk brukes i radio, tv og film. Stans i arrangementsøkonomien gjør at MIR oppfordrer alle til å støtte opp om norsk musikk i sine redaksjonelle vurderinger.

Gruppen ledes av Ole Henrik Antonsen (NOPA)

 

Tilskuddsordninger

Det er behov for å omorganisere eksisterende midler for å sikre bransjen. Formålene og retningslinjene må opprettholdes, men organisasjonene oppfordres til å finne ny bruk av midlene de disponerer.

Music Norway

Har justert retningslinjene sine for sin reisetilskuddsordning og arrangørtilskuddsordning. I tillegg har organisasjonen omdisponert midler i bransjetilskuddsordningen fra møtevirksomhet til markedsføringskampanjer.

Les mer om justeringene her

Kulturrådet

Kulturrådet har orientert om at de ikke vil kreve tilbake tilskudd til arrangementer og prosjekter som blir avlyst i forbindelse med pandemien. Det vil også opprettes en kompensasjonsordning på 300 millioner kroner for tapte billettinntekter, mer informasjon kommer snart. 

Les mer på Kulturrådets sider

NOPA

NOPA gjør en ekstra bevilgning til digitale konserttiltak og har ny søknadsfrist 1. april, hvor man kan søke prosjektstøtte til tiltak som fremmer populærmusikk. I tillegg bevilger styret ekstra midler til arbeidsstipend til medlemmer, slik at de kan bruke tiden fremover til å skape musikk.

Les mer på NOPAs nettsider 

Fond for utøvende kunstnere

Har gjort justeringer knyttet til sine ordninger og skal etablere egen krisestøtte. Tar imot donasjoner. 

Les mer på FFUK sin nettsider




MIR skal samle musikkbransjen gjennom medlemsmøter, felles prosjekter og arrangementer. MIR skal kommunisere de næringspolitiske utfordringene musikkindustrien står overfor i den offentlige debatten, og konkretisere felles målsettinger og fremme forslag til tiltak for å styrke musikkindustrien til relevante myndigheter. MIR samler kompetansen, og ønsker å være det naturlige stedet for offentlige myndigheter å henvende seg ved behov for ekspertise på bransjen.

MIR har en agenda bestående av tre fokusområder

Bransjeutvikling

MIR skal arbeide for at musikkindustrien utvikler seg og styrkes over hele landet.

 

 

 

Kompetanse

MIR skal formidle industriens kompetansebehov, og ta initiativ til ny statistikk og forskning der dette trengs. 

 

 

Rammevilkår

MIR jobber for at statens virkemiddelapparat skal ligge på linje med behovene musikkindustrien har, slik at forholdene legges til rette for en sterkere nasjonal og internasjonal konkurransekraft, økt sysselsetting og økt verdiskaping. 

 

 

MIR BESTÅR AV

Bransjeforeningen For Sceneproduksjon

Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon (BFSP) har som mål å bidra til høyere grad av standardisering, økt kvalitet og sikkerhet i gjennomføring av scenetekniske produksjoner. Foreningen skal være et talerør overfor myndigheter/media når det gjelder å fremme bransjebehov.

www.bfsp.no

Creo – forbundet for kunst og kultur

Med nesten 9000 medlemmer er Creo Norges største kunstnerorganisasjon. Creo arbeider for å sikre sine medlemmene bedre lønns, - og arbeidsvilkår, enten de er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende. Creo er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO). 

www.creokultur.no 

FolkOrg

FolkOrg arbeider for folkemusikken og folkedansen i Norge ved å styrke dens rolle og vilkår i samfunnet.

www.folkorg.no

FONO

FONO arbeider til beste for norsk musikkproduksjon og til fremme av fonogrammet som kulturmedium. FONO fremmer medlemmenes interesser overfor andre organisasjoner, foreninger, selskaper og offentlige myndigheter. 

www.fono.no

GramArt

GramArt er landets største interesseorganisasjon for artister. 

www.gramart.no

Kulturrom

Kulturrom (tildligere Musikkutstyrsordningen) er den nasjonale tilskuddsordningen for teknisk utstyr, akustikk og lokaler.

www.kulturrom.no/

Music Norway

Music Norway jober for å sette ny standard for norsk musikkeksport.

www.musicnorway.no

Musikkforleggerne

Musikkforleggerne representerer de største musikk-forlagene i Norge. Gjennom styreverv i Tono, Kopinor og medlemskap i den internasjonale musikkforleggerforeningen ICMP, arbeider foreningen både nasjonalt og internasjonalt med å fremme medlemmenes kompetansenivå, og fremme samarbeidet mellom musikkforlag.

Musikkforleggerne på Facebook

NEEMA

Foreningens formål er å arbeide for å bedre managere og agenters rammevilkår innen underholdningsbransjen, samt utøve nasjonal og internasjonal kompetanseheving for sine medlemmer.

NEEMA på Facebook

NOPA

NOPA er en interesseorganisasjon for alle komponister og forfattere av tekster til musikk.

www.nopa.no

Norsk jazzforum

Norsk jazzforum er en medlems- og interesseorganisasjon som samler det norske jazzmiljøet.

www.jazzinorge.no

Norsk komponistforening

Norsk Komponistforening er en fag- og interesseorganisasjon for profesjonelle, yrkesaktive komponister. 

www.komponist.no

Norske Konsertarrangører (NKA) er landets største interesse- og kompetanseorganisasjon for konsertarrangører og representerer en stadig økende medlemsmasse av festivaler, klubber, spillesteder, konsertforeninger, studentsamfunn og kulturhus.

www.konsertarrangor.no/

Norsk Kulturhusnettverk

NKN har som oppdrag å synliggjøre, samordne og utvikle norske kulturhus sine ressurser og kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt. NKN organiserer i dag over 100 kulturhus over hele landet.

www.kulturhus.no

Platearbeiderforeningen

Interesseorganisasjonen for norske musikkprodusenter og studioteknikere. 

www.platearbeiderforeningen.no