Krise og kreativitet i musikkbransjen

12.06.20

Musikkindustriens Næringsråd lanserer rapport om koronakrisens konsekvenser

Tallene fra Musikkindustriens Næringsråds kartlegging av korona-konsekvenser for musikklivet er klare. De viser at nedstengingen har ført til massivt inntektsfall for store deler av musikknæringen, og at strømmekonserter på ingen måte kan erstatte tapene som følge av nedstengte livescener.

– Koronarestriksjonene rammer live-delen av musikkbransjen ekstra hardt. Først mistet konsert- og festivalarrangørene sine inntekter fra billettsalget, fordi de ikke hadde lov til å gjennomføre live-arrangementet, noe som påvirket hele næringskjeden. Deretter opplevde en tredjedel av selskapene at sponsorene trakk seg eller reduserte bidraget, og noen har sågar opplevd at enkelte sponsorer har bedt om tilbakebetaling av bidraget, sier prosjektansvarlig Anne-Britt Gran fra BI:CCI.

Koronapandemien traff så å si musikkbransjen fra alle kanter.

Fullstendig rapport kan lastes ned her

Nøkkeltall

Bakgrunn

BI Center for Creative Industries (BI:CCI) har analysert omfanget av nedstengingen hos 3723 aktører i musikknæringen, 3057 enkeltpersoner og 666 selskaper. Undersøkelsen er et samarbeid med Musikkindustriens Næringsråd, de regionale Musikkontorene, Kulturrådet og Norsk Musikkråd.

Musikere er bredest representert i undersøkelsen, og utgjør 75% av frilansere og de selvstendig næringsdrivende. Av selskapene utgjør artist/musiker og konsertarrangører 80% av respondentene. Tallene viser at selv om det er store variasjoner i de økonomiske konsekvensene for de ulike faggruppene, ble store deler av musikknæringen lammet over natta 12. mars.

Et team av forskere fra BI:CCI har samarbeidet tett med eksperter på musikkbransjen for å forstå kompleksiteten i bransjen. Audun Molde fra Høyskolen Kristiania har deltatt i analysen sammen med Anja Nylund Hafra UiO:Institutt for musikkvitenskap.

– Aldri i min levetid har jeg fantasert om at det plutselig skulle bli forbudt å holde konserter i Norge over natta, sier Audun Molde fra Høyskolen Kristiania

– Mange har nok inntrykk av at det har skjedd mye nytt og spennende i norsk musikk våren 2020. Og det er et stort paradoks, når en hel næring ble rammet av krise. I denne rapporten forteller de som ble hardest rammet, alle de som jobber med å skape konsertopplevelser, om konsekvensene da det utenkelige skjedde, da kunst og kultur ikke lenger samlet folk.

Alle i bransjen vet at ingen stjerner kan stråle helt alene. Nå oppdager kanskje også flere at det skal mange til for å lage store konsertopplevelser, og at konsertproduksjon er høyrisiko-bransje med et intrikat samspill av yrkesgrupper.

88% av all planlagt konsertaktivitet er avlyst ut 2020

Nesten all planlagt konsertaktivitet i 2020 er avlyst eller utsatt på ubestemt tid. 88% av selskapene i undersøkelsen og 84% av frilansere og selvstendig næringsdrivende oppgir at de har mistet oppdrag etter 12. mars. I stor grad dreier dette seg om artister, som ikke lenger kan spille konserter. I tillegg har store faggrupper som tekniske leverandører, booking og management hatt et ekstremt inntektsfall, og mange ledd i næringskjeden står fortsatt utenfor de etablerte krisepakkene fra regjeringen.

I musikkbransjen har permitteringer forekommet i mindre grad enn i andre koronarammede bransjer. Av fast ansatte i private eller offentlige organisasjoner disse er kun 25% permittert, noe som kan forklares med flere arbeidsforhold og at de faste stillingene nødvendigvis ikke er fulle stillinger. Det er et kjennetegn ved musikkbransjen at mange ansatte også har et enkeltpersonforetak eller et annet arbeidsforhold. Hvert fjerde selskap i musikknæringen har måttet permittere. Innenfor management og teknikere har over halvparten av selskapene måttet permittere ansatte.

Frykter kroken på døra

Selv om mange i musikknæringen har fått dekket levebrødet ved å inkluderes i dagpengeordningen er fremtidsutsiktene dystre. Hver fjerde frilanser i musikknæringen frykter å ikke kunne jobbe med musikk i fremtiden, og ett av fem selskaper i undersøkelsen frykter konkurs som følge av nedstengingen.

Frilansere og selvstendig næringsdrivende regner med å få halvert sine inntekter i 2020, og i gjennomsnitt rapporterer selskapene i undersøkelsen inntektstap på 2,5 millioner etter 12. mars. Når gjennomsnittsinntekten (inklusiv offentlig støtte) for selskapene var på 6,3 millioner kroner i 2019, betyr det at reelle inntektstap utgjør godt over en tredjedel av inntektene i år. Hele 24 prosent av selskapene har hatt tap på over 1 million kroner.

For festivaler og konsertarrangører har også nedstengingen gitt kutt i andre inntekter enn billetter. 20 prosent av konsert- og festivalarrangørene rapporterer at sponsorer har trukket seg, og 14 prosent oppgir at sponsorene har redusert bidraget etter 12. mars. For selskapene har det viktigste avbøtende tiltaket fra det offentlige vært å beholde tilskudd fra Kulturrådet, noe som en tredjedel har benyttet seg av. På andreplass kommer «dagpenger ved permittering i eget AS» som 19 prosent har benyttet seg av.

– Dette viser at en total nedstenging av offentlige ansamlinger har rammet musikklivet hardt. Vi har en livebransje totalt uten oppdrag eller utsikter til å samle publikum igjen, sier Torbjørn Valum, Rådsleder i Musikkindustriens Næringsråd (MIR).

Strømmekonserter forsterker problemet

Fra det øyeblikket nedstengingen var et faktum, etablerte strømmekonserter seg som et alternativt tilbud. Disse konsertene startet som et utløp for kreativitet og dugnadsånd, men de aller fleste har ikke tjent noe penger på strømmekonsertene.

Selv om halvparten av enkeltpersonene og hvert fjerde selskap i undersøkelsen har vært involvert i strømmekonserter, dekker dette på langt nær opp for tapte inntekter. 44 prosent av enkeltpersonene svarer at de har deltatt i live-strømming av musikk eller konserter. I denne gruppen respondenter finner vi størst antall artister og komponister, og et mindretall som jobber i plateselskap, management, promotering osv. Tilsvarende svarer 27 prosent av de som representerer selskaper (konsertarrangører, musikere i ensembler, grupper osv, samt booking, plateselskap osv.) at de har benyttet live-strømming til konserter etter 12. mars.

Av de som har vært involvert i strømmekonserter, oppgir Halvparten av enkeltpersonene og hvert fjerde selskap som har vært involvert i strømmekonserter oppgir faktisk å ha tjent 0 kroner, og de aller fleste (83% enkeltpersoner, 57% selskaper) har hatt totale inntekter i perioden på under 10.000. Flertallet av selskapene har ikke tjent noe på de live-strømmede konsertene etter 12.mars, men noen har tjent mye. De konsertinntektene som er rapportert inn, har i stor grad enten vært knyttet til veldedige formål eller til noen store enkeltprosjekter. Det varierer også hvor stor del av næringskjeden som har fått en del av inntektene, som blant annet har rammet managere og bookingbyråer.

I sum kompenserer inntjeningen fra nye aktiviteter (og tradisjonelle aktiviteter i nye former) bare minimalt for inntektstapet bransjen har opplevd. Med unntak av noen få, som var heldige med timingen og fikk mye oppmerksomhet, eller kastet seg på den digitale bølgen og tjente penger de ellers ikke hadde sett, ville de aller fleste aktørene i musikkbransjen tjent mer på at ordinær virksomhet ble opprettholdt. Noen kan ta med seg noen nye erfaringer og økt digital kompetanse, noe som muligens blir nyttig for fremtidig virksomhet, – men nye initiativer og aktiviteter har ikke dekket opp for økonomisk tap.

– Vi ser nå at den samme gratisholdningen til musikk som traff innspilt musikk på nett for 15 år siden, nå er i ferd med å spre seg til konsertmarkedet, sier Torbjørn Heitmann Valum, rådsleder for MIR. – Det er viktig for musikknæringen å kutte denne veldedighetsstrømmen, og vise at vi ønsker å leve av musikken. Publikum må betale som før, og arrangører må ta betalt for konsertene.

Rapporten viser at musikkbransjens vilje til å formidle musikk gjennom digitale plattformer er stor. Mange har fått erfaringer de kan bygge videre, men mye tyder på at vinnerne fortsatt er publikum og Facebook. 

–  Det digitale handlingsrommet må både utvikles mer og utnyttes bedre hvis det skal være et reelt og bærekraftig alternativ i musikkindustriens næringsvirksomhet, sier Anja Nylund, forsker ved UiO, som står bak analysen av dataene.

– Nå gjelder det at ikke bare de største aktørene skal kunne tjene på trafikkdataen publikum legger fra seg når de vippser, hjerter, liker og kommenter digitale konserter. Ellers er det bare å gratulere Facebook med konserter som nok et domene å bygge videre og vokse seg rike på.

Krever mer treffsikre tiltak for hele musikknæringen

Det er et hovedfunn i denne undersøkelsen at de offentlige tiltakene i liten grad har truffet hverken frilansere og selvstendig næringsdrivende eller selskapene i musikkbransjen.  40% av selskapene i undersøkelsen opplever å ikke falle innenfor kompensasjonsordningen for skattepliktige organisasjoner.

Musikkbransjen er i en særstilling sett opp mot andre bransjer som fikk tvungen nedstenging i mars. Der oppmykningen av restriksjoner har ført til at andre som lever av kontakt med kunder og å samle folk kan åpne igjen med smitteverntiltak, er det ingen utsikter for å samle mer enn 200 mennesker resten av 2020. Store deler av selskapene mener derfor at tiltakene fra staten ikke treffer dem, da de ikke får dekning for både faste og variable kostnader, samtidig som de ikke vet når normal drift kan starte opp.

Torbjørn Valum i MIR mener det er et stykke igjen før krisen kan avblåses:

– De gjenværende bransjeleddene som faller utenfor støtteordningene vil gi musikknæringen en langtidseffekt det kan bli tøft å reise seg fra. Vår næring får ikke lov til å holde åpent, og dette skiller musikknæringen fra mange andre sektorer. Det som står på spill er nesten verre enn konkurser: tapt kompetanse, tapt profesjonalisering, tapt talentutvikling,

– Vi var de første som måtte stenge ned, og de siste som får åpne igjen. Da er det rimelig at dette gjenspeiles i krisepakkene som legges frem. Derfor vil det være behov for mer skreddersøm i tiltakene, slik at de både treffer våre medlemmer og faktisk kompenserer de inntektsbortfallene som har vært og som fortsatt kommer, sier Valum.

MIR har gjennom hele koronakrisen presentert felles innspill fra musikknæringen om tiltak for å avhjelpe situasjonen. Det har ført til gjennomslag på en del felter, som dagpenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere, samt kompensasjon for tapte billettinntekter. Men det gjenstår fortsatt avklaringer for store sektorer.

  • Kompensasjonsordningen for kulturarrangementer må sørge for at tekniske leverandører og artistenes apparat har tilgang på lik andel av forventet overskudd, eller vederlag for samtlige planlagte oppdrag som siden mars 2020 er pålagt avlyst av staten. Alternativt må disse gis selvstendig tilgang til å søke.
  • Kunstnere har variable inntekter. Et år kan være veldig produktivt, uten at du har noen inntekter av den grunn. Derimot kan denne produktiviteten gi inntekter neste år. Variasjoner der inntekten i feks 2018 var flere ganger høyere enn i 2019 er ikke uvanlig. Derfor vil en 3-årig beregning, som et supplement til hovedregelen om utbetaling på grunnlag av 2019, gi et rettferdig grunnlag.
  • Veldig mange av våre virksomheter er sesongavhengige. Som reiseliv så trenger også kulturvirksomheter kompensasjon så lenge det er krise i næringen.

MIR har fremmet flere forslag til løsninger for musikknæringen til Krisepakke 3. De kan leses på: https://drive.google.com/open?id=1wFoYFX7ZQBmrC7qFAmqcUXVdUtosDvYN

Kontakt:

For ytterligere kommentarer:

Torbjørn Valum, Rådsleder MIR // 977 18 676 // torbjorn@musikkindustrien.no

Lars Tefre Baade, pressekontakt MIR // 922 46 426 // lars.baade@theosloway.no

Faglig ansvarlig:

Anne-Britt Gran, Professor BI:CCI // 464 10 678  /  anne-britt.gran@bi.no

Musikkbransje-eksperter

Anja Nylund, UiO:Institutt for musikkvitenskap // 91164716 // a.n.hagen@imv.uio.no

Audun Molde, forsker Høyskolen Kristiania // 977 85 569 // Audun.Molde@kristiania.no