SB2022 Tiltaksforslag til Næringskomiteen – Musikkindustriens næringsråd
Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 – forslag til justerte koronatiltak
Musikkindustriens næringsråd (MIR) takker for oppfordringen om å sende utdypende innspill til Næringskomiteen med forslag til justerte koronatiltak.
Kartlegging av konsekvensene av koronapandemien viser at musikknæringen er blant de hardest rammede bransjene. For MIR er det viktig å understreke at det fortsatt er behov for videreføring og justering av tiltak som kan motvirke konsekvensene av koronapandemien, og at tiltakene varer like lenge som krisen varer. Selv om smittevernrestriksjonene for arrangementer er opphevet rapporterer mange arrangører nå om en markedssvikt på 30-35 prosent, og dette får alvorlige konsekvenser for næringskjedene fordi store deler av inntektene i bransjen knytter seg til livevirksomhet på ulike måter. Dette kommer på toppen av en situasjon der mange aktører sliter med likviditetsutfordringer etter å ha lidd store tap under pandemien og fordi kostnadene ved å gjenoppta aktivitet påløper lenge før inntektene kommer. Samtidig har en rekke musikkaktører fortsatt de største tapene foran seg, grunnet lange forsinkelser i pengestrømmene for royalties og rettighetsvederlag. Vi står også overfor et betydelig kompetanseunderskudd etter at opp mot 30 prosent av arbeidsstokken har forsvunnet innenfor enkelte virksomhetsområder.
For å bøte på denne situasjonen foreslår MIR følgende tiltak:
- Koronastøtteordningene underlagt Kulturdepartementet må justeres slik at de kan kompensere for markedssvikten i livemarkedet uavhengig av smittevernrestriksjoner, og for de tapte inntektene som knytter seg til perioden med smittevernrestriksjoner, men som først gjør seg helt eller delvis gjeldende i 2022 grunnet lange forsinkelser i pengestrømmene.
- Ettersom bedrifter innenfor sceneteknisk produksjon er blant de som er hardest rammet av kompetanseflukten, er det svært positivt at en flerårig fagutdanning for lyd-, lys-, bilde- og sceneteknikere nå er på høring. Dette arbeidet må prioriteres slik at utdanningen er klar til oppstart høsten 2022. I påvente av at utdanningsprogrammet blir en realitet, er det nødvendig at det allokeres midler til skolering av teknisk personell. Innovasjon Norges ordning med omstillingsmidler under pandemien traff deler av denne bransjen, men det er fortsatt et stort underskudd på sceneteknisk personell og dette har blitt en flaskehals for gjenopptakelse av full aktivitet. Det må derfor etableres ordning for kulturnæringene under Innovasjon Norge hvor enkeltbedrifter kan få tilskudd til skolering og omskolering av både internt og eksternt personell. En slik ordning vil kunne bøte betydelig på kompetanseunderskuddet på kort sikt og slik bidra til økt aktivitet i hele næringen.
- Det må etableres en prøveordning i Innovasjon Norge spesielt tilrettelagt nye og etablerte bedrifter innenfor kreative næringer hvor det tilføres 50 millioner til en låne- og garantiordning. Samtidig må Innovasjon Norge styrkes i sin kompetanse og kunnskap om kreative næringer.
Økt kapitaltilgang vil bidra til å redusere faren for at globale aktører kjøper svekkede norske kulturvirksomheter, noe som utgjør en reell trussel mot mangfold og norsk eierskap til norsk kultur.
Om Musikkindustriens næringsråd og musikkindustrien:
Musikkindustriens næringsråd (MIR) er et nettverk av landsomfattende musikkorganisasjoner som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser. Vi representerer artister, komponister, tekstforfattere, musikere, managere, bookingagenter, produsenter, arrangører, plateselskap, forleggere og aktører innen sceneteknisk produksjon. De fire grunnpilarene i musikkbransjen, og dermed også i MIR, er live, innspilt, opphaver/rettighetshaver og artist/utøver.
MIRs oppgave er å sikre at den norske musikkindustrien oppnår gode rammebetingelser, økte inntekter og økt sysselsetting basert på kunstnerisk virksomhet. Musikknæringen i Norge omsatte i følge Menon for drøye 12 milliarder kroner i 2018, hvor omsetningen fra offentlige aktører utgjorde under fem prosent. Bransjen bestod av 8 000 foretak, hvor rundt 80 prosent var enkeltpersonforetak (ENK). Antall direkte sysselsatte var om lag 10 000. I tillegg la musikkbransjen grunnlag for flere tusen sysselsatte i leverandørnæringene.