Innspill til Kulturrådet for gjenoppbygging av kultursektoren

04.11.21

Smittevernsrestriksjonene for arrangementer utgjorde i praksis et næringsforbud for arrangørene, artistene og alle underleverandørene i næringskjeden for konserter og festivaler. De ble rammet først og hardt, og mens de fleste andre bransjer er i ferd med å komme seg, befinner musikknæringen seg fortsatt i en ekstremt krevende situasjon. For MIR er det viktig å understreke at det fortsatt er behov for videreføring og justering av tiltak som kan motvirke konsekvensene av koronapandemien. For musikknæringen er det avgjørende at tiltakene varer like lenge som krisen varer. Etter gjenåpningen sliter mange aktører med likviditetsutfordringer etter å ha lidd store tap og fordi kostnadene ved å gjenoppta aktivitet påløper lenge før inntektene kommer. I tillegg rapporterer våre medlemmer om en markedssvikt på opp mot 30-35 %. Samtidig har en rekke musikkaktører fortsatt de største tapene foran seg, grunnet lange forsinkelser i pengestrømmene for royalties og rettighetsvederlag. Støtteordningene for musikknæringen må derfor videreføres uavhengig av hvorvidt det er aktive smitteverntiltak. Dette må gjøres både for å bøte på den helt reelle markedssvikten våre medlemmer rapporterer om, men også for å bøte på inntektssvikt som oppstod under pandemien, men som helt eller delvis ikke gjør seg gjeldende for enkeltaktører før i 2022 grunnet lange forsinkelser i pengestrømmene.

Innenfor enkelte virksomhetsområder har opp mot 30 prosent av aktørene sluttet og søkt arbeid i andre bransjer. Når det i tillegg ikke har blitt rekruttert nye aktører på halvannet år, utgjør dette et kompetanseunderskudd som musikkbransjen vil dra med seg i mange år fremover. Ettersom bedrifter innenfor sceneteknisk produksjon er blant de som er hardest rammet av kompetanseflukten, er det veldig positivt at en flerårig fagutdanning for lyd-, lys- bilde og sceneteknikere nå er på høring. Dette arbeidet må prioriteres slik at utdanningen er klar til oppstart høsten 2022. I påvente av at utdanningsprogrammet blir en realitet, er det nødvendig at det allokeres midler til skolering av teknisk personell. Innovasjon Norges ordning med omstillingsmidler under pandemien traff denne delen av bransjen, men det er fortsatt et stort underskudd på sceneteknisk personell. Dette underskuddet har blitt en flaskehals for gjenopptakelse av full aktivitet. Det må derfor lages en egen ordning under Innovasjon Norge for musikknæringen hvor enkeltbedrifter kan få tilskudd til skolering og omskolering av både internt og eksternt personell. Ila. få måneder vil en slik ordning kunne bøte betydelig på kompetanseunderskuddet og bidra til økt aktivitet i hele næringen.

I følge Menon omsatte musikknæringen i Norge for drøyt 12 milliarder kroner i 2018. Omsetningen fra offentlige aktører utgjorde under fem prosent. Bransjen bestod av 8 000 foretak, hvor ca. 80 prosent var enkeltpersonforetak (ENK). Antall direkte sysselsatte var om lag 10 000. I tillegg la musikkbransjen grunnlag for flere tusen sysselsatte i leverandørnæringene. Alle i Norge skal i prinsippet ha like rettigheter, men kunstnere og kulturarbeidere faller ofte gjennom det sosiale sikkerhetsnettet. Mange av dem som har musikk som næring påtar seg betydelig risiko som selvstendige næringsdrivende. De har ofte lav gjennomsnittslønn, bygget på en lappeteppeøkonomi. Midlertidige arbeidsforhold og kombinasjonen av ulike tilknytningsmodeller bidrar også til at disse aktørene får mindre igjen for velferdsytelsene enn andre. Konsekvensen av å være selvstendig næringsdrivende er at man mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder. Pandemien har fremhevet disse problemstillingene, og vist at i situasjoner hvor kunstnere og kulturarbeidere blir arbeidsledige har de i utgangspunktet ingen sikring. Det sosiale sikkerhetsnettet for frilansere og selvstendig næringsdrivende må derfor utredes og styrkes.

Koronakrisen har vist oss at de delene av kulturlivet som driver for egen regning og risiko, og som hovedsakelig driver uten støtte fra det offentlige, ofte ikke blir sett. Vi må erkjenne at musikknæringens aktører ikke har et tilstrekkelig sikkerhetsnett når kriser inntreffer. Skal vi bygge og utvikle en fremtidsrettet og bærekraftig musikknæring, må det offentlige, og spesielt Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet, opparbeide seg innsikt og kompetanse om næringen. Det må forskes mer på strukturer og økonomi. Det eksisterende virkemiddelapparatet for næringsutvikling og innovasjon må tilrettelegges bedre for kulturelle og kreative næringer, i tillegg til at det utvikles mer målrettede tiltak i samarbeid med bransjene.

For å starte gjenoppbyggingen av sektoren og raskt komme tilbake til aktivitetsnivået vi så før pandemien, er kulturnæringene avhengig av kapital og virkemidler. Og tiltakene må komme raskt. Kapital må gjøres tilgjengelig gjennom lån- og kredittordninger. Disse bør forvaltes av Innovasjon Norge eller andre med forståelse for kulturlivets næringspotensial og særegne økonomiske modeller. En slik styrking har vært etterlyst lenge før pandemien, og nå har vi en gyllen anledning til å ta kulturlivets verdiskaping og ringvirkningsøkonomi på alvor. En slik seriøs satsing vil også redusere faren for at globale aktører kjøper svekkede norske kulturvirksomheter. Disse oppkjøpene har pågått en god stund og er en reell trussel mot mangfold og norsk eierskap til norsk kultur. Dette er også en årsak til at store summer forsvinner ut av landet, noe som igjen hemmer investeringsevnen i bransjen og utviklingen av en viktig og lønnsom næring.

I tillegg bør eksportpotensialet i kultur utvikles, og bevilgningene til ordningene, blant annet de som forvaltes av Music Norway, må økes. Tilskuddene dekker deler av norske artisters og utøveres kostnader til reise og opphold i forbindelse med turneer i utlandet. Disse reisetilskuddene har i en årrekke bidratt til å opprettholde norsk konsertaktivitet i hele verden. Dette er viktig både for Norges omdømme utenfor landets grenser, for utviklingen av eksportindustrien og for utviklingen av norsk kunst- og kulturliv.

Med vennlig hilsen

Musikkindustriens næringsråd