Musikkindustriens næringsråd takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til den forbedrede midlertidige kompensasjonsordningen. Det er gjort flere endringer i ordningen som gjør at den treffer bransjen bedre, men det er fortsatt flere punkter som bør endres på:
Kravet om 30 % omsetningsfall bør fjernes i $$ 4, 5 og 11
Kravet om 30 % omsetningsfall tar ikke høyde for selskaper som har vokst under pandemien. Økt omsetning er ikke det samme som økt resultat, da det med økt omsetning som regel følger økte kostnader, investeringer og risiko. Kravet bør erstattes med et krav om tapt inntekt. Dersom dette ikke er mulig, bør beregningen av omsetningsfall i § 6 ta høyde for vekst. I så fall bør søker kunne velge om beregningsgrunnlaget skal være gjennomsnittet av perioden 2017–2019, eller omsetningen i ett av enkeltårene 2019, 2020 eller 2021. Vi har tilsvarende kommentar til beregningsgrunnlaget i § 8.
Leverandører av billettsystemer må inkluderes i ordningen, jf. § 5 (3)
Leverandører av billettsystemer er uunnværlige underleverandører til kulturarrangementer. Smitteverntiltak har påført disse aktørene betydelig merarbeid og bortfall av inntekter, og vi kan ikke se at det foreligger noen gode grunner til at disse aktørene ikke skal være omfattet av ordningen.
Kulturaktører skal ikke betale egenandel for pålagt yrkesnekt, jf. § 7
Omsetnings- og inntektssvikten kulturaktører nå opplever skyldes utelukkende forhold aktørene selv ikke råder over. Det er ikke rimelig at kulturaktører skal betale en egenandel for å stenges ned. Etter nesten to år med pandemi har mange aktører for lengst brukt opp alle sine reserver. Kompensasjonsgraden må derfor økes så langt som mulig opp mot 100 %.
§ 7 må ta hensyn til generell publikumssvikt
Kulturministeren har ved flere anledninger uttalt at denne ordningen vil ta høyde til den generelle publikumssvikten som følge av det offentlige ordskiftet knyttet til pandemien. Vi opplever at myndighetene langt på vei har ført en motsetningsfylt retorikk de siste månedene, der for eksempel Helsedirektoratet, FHI og Helse- og omsorgsdepartementet har oppfordret arrangører til å avlyse og publikum til å bli hjemme, samtidig som Kulturdepartementet har oppfordret publikum til å fortsette å oppsøke kulturarrangementer. Det har også vært store variasjoner i signalene fra lokale politikere og helsemyndigheter, uten at dette nødvendigvis har sammenfalt med nivået på smittetall.
Resultatet er at enkelte publikumsgrupper ikke har turt å kjøpe billetter, selv om arrangementet er tillatt, og at arrangørene har opplevd en betydelig markedssvikt. Når arrangementet er tillatt gjennomført og ikke rammes av «klare og dokumenterbare råd eller pålegg gitt av offentlige myndigheter», vil imidlertid ikke arrangementet være berettiget til kompensasjon.For å gjøre dette punktet mer i tråd med kulturministerens intensjon, foreslår vi følgende endring i § 7 (b): «Kulturarrangementet ble avlyst, stengt eller nedskalert som en konsekvens av covid-19-utbruddet.»
Det må åpnes for eventer og lukkede arrangementer i § 7
Lukkede arrangementer, som ofte er store konsertproduksjoner som ser og høres helt identiske ut som en billettert konsert, og med den samme omsetningen, må inkluderes i ordningen.
Beregningsgrunnlaget for kompensasjon i § 8 må presiseres
I forskriften fremgår det at beregningen for kompensasjon skal gjøres på bakgrunn av gjennomsnittstall fra 2017–2019. Som vi kommenterer til § 6, vil dette grunnlaget gi lite hensiktsmessige tall for aktører som har vokst under pandemien. Det bør være større fleksibilitet i valg av sammenligningsperiode også her, og følgelig bør § 8 endres slik at søker selv kan velge om den vil bruke et snitt fra representative år i 2017-2019 eller om søker vil basere seg på kansellerte avtaler i inneværende kompensasjonsperiode.
Den øvre grensen for kompensasjon må heves jf. § 11 (1)
Den maksimale kompensasjonen på 3,5 millioner kroner er problematisk. Tallet oppleves vilkårlig og har lite med realitetene i bransjens økonomi å gjøre. Grensen gjør at de som sysselsetter flest og har tapt mest, straffes hardest. Dette gir ringvirkninger langt utover det enkelte selskap, og rammer en stor gruppe underleverandører. Vi foreslår at den maksimale kompensasjonen økes til 15 millioner kroner per foretak per periode (2 måneder).
Problematisk avkortning mtp. lønns- og prisvekst jf. § 11 (3)
Slik vi tolker § 11, vil ikke sammenligningsgrunnlaget 2017–2019 ta hensyn til at lønns- og prisvekst. Ved beregning av kompensasjon basert på omsetningstap i samme periode i 2017-2019 må tallene kunne inflasjonsjusteres tilsvarende lønns- og prisvekst i perioden.
Rammebegrensningen i § 12 (2)
En rammestyrt ordning vil gå på bekostning av mindre aktører, da de større søknadssummene fra store aktører vil kunne uttømme rammen på kort tid. Kompensasjonsordningen bør være regelstyrt slik at alle som har rett på kompensasjon får kompensert sin søknad i det fulle. Som et minimum må rammen være fleksibel og utvides etter behov.
Ordninger for eksportfeltet
Vi ser med stor bekymring på ringvirkningene og langtidseffektene som pandemien og smitteverntiltakene har for eksportfeltet. Music Norway anslår at bortfallet i inntekter for 2020 er rundt 124 millioner kroner, og det antas at bortfallet i hvert fall er tilsvarende for 2021. Vi støtter Music Norways innspill hvor de tar til orde for 1) en underskuddsgaranti for utenlandsturnéer, 2) styrking av reisetilskuddsordningen til konserter i utlandet og 3) at Kickstart-ordningen hos Music Norway videreføres og styrkes.
Vennlig hilsen
Musikkindustriens næringsråd