Innspill til representantforslag om et nasjonalt løft for kreative næringer

18.10.22

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et samarbeidsorgan for norsk musikkbransje som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser og representerer alle bransjeledd i musikknæringen i Norge. MIR takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslaget om et nasjonalt løft for kreative næringer.

MIR stiller seg helhjertet bak alle punktene i forslaget om et nasjonalt løft for kreative næringer, og ser at flere av punktene er direkte sammenfallende med MIRs næringspolitiske plattform. Vi vil i det følgende komme med innspill til noen utvalgte punkter i representantforslaget. 

Punkt 2: Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes.
Den lokale og regionale infrastrukturen er avgjørende for tilfang av talent og en framtidsrettet og bærekraftig utvikling. Det må tilrettelegges for mer målrettet utvikling av kreative næringer i hele landet gjennom et helhetlig og styrket virkemiddelapparat. Dette innebærer blant annet en bedre utnyttelse av eksisterende virkemidler for næringsutvikling og innovasjon. Næringsdepartementet må styrke Innovasjon Norges mandat for kreative næringer, og kulturkompetansen i Innovasjon Norge må økes.

Punkt 3: Stortinget ber regjeringen gjennomgå unntaksområdene i mva.-regelverket som gjelder for kulturnæringene, og vurdere å fremme forslag om felles lav moms for kulturnæringer.
Dagens mva-regelverk for kultur fremstår som uoversiktlig, medfører unødige administrative belastninger og kan være direkte konkurransevridende. Mange selskaper i musikkindustrien driver sammensatt virksomhet som både er mva-pliktig, fritatt fra og unntatt fra mva. Dette skaper merkostnader til regnskap og administrasjon, men også betydelige gråsoner hvor det er opp til selskapene selv å vurdere hvorvidt en tjeneste eller vare er innen- eller utenfor mva-området, helt eller delvis. Våre medlemmers dialog med Skatteetaten har tidligere ikke ført til avklaringer, men til mer usikkerhet da Skatteetaten har bedt aktørene gjøre vurderingene og tolkningene selv. Dette tolkningsrommet gir grobunn for konkurransevridende effekter, men også for straffbare handlinger. Det er følgelig behov for en harmonisering av regelverket for merverdiavgift med lav mva-sats for all kulturnæring på nivå med land det er naturlig å sammenligne oss med. En slik harmonisering vil kunne gi et løft for norske selskaper innen kreative næringer, og vil også gagne større opphavere med internasjonal suksess som bidrar til store eksportinntekter.

Punkt 5: Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan myndighetene bedre kan legge til rette for at opphavsrettigheter kan beholdes på norske hender for å ivareta norsk kultur, språk og historie og et velfungerende kretsløp innen kreative næringer.
Grunnet profesjonalisering og vekst blir det naturlig for flere opphavere å flytte sin virksomhet over til aksjeselskap (AS). Omsetning fra opphavsrett i enkeltpersonsforetak (ENK) gir avgiftsfritak fra mva, men dersom man overdrar rettigheter til et AS må man betale mva selv om forvaltningsselskapet (f.eks. TONO) ikke er mva-pliktig. Eksisterende regelverk gjør at man ved å organisere seg i et AS taper 25 % av opphavsinntektene, noe som gjør det rasjonelt å flytte forvaltningen av rettigheter ut av Norge. Dette har allerede flere av Norges største låtskrivere og artister gjort. Opphavere som norske selskaper og rettighets- og interesseorganisasjoner har vært med på å løfte frem gjennom investeringer, tilskudd, kompetanse og nettverk, ser seg derfor nødt til å flagge ut sine rettigheter. Ved å fjerne unntaksområdene for mva, og heller innføre en lav mva-sats for all kulturnæring vil det bli mulig å beholde disse rettighetene og inntektene i Norge. Det er naturlig å se til Sverige som har en sats på 6 % med fullt fradrag da svenske selskaper er i direkte konkurranse med norske selskap om å kapre norske rettigheter. Skal man beholde rettigheter på norske hender og skape reell eksport og vekst, er norsk kulturnæring avhengig av like rammeforhold og konkurransevilkår.

Sosiale rettigheter
Avslutningsvis vil vi understreke behovet for å arbeide videre med de sosiale rettighetene for musikere og andre kulturarbeidere som er selvstendig næringsdrivende og frilansere. Det må bl.a. utarbeides velfungerende pensjonsordninger utover ordinær alderspensjon for disse gruppene uavhengig hvilke tilknytningsforhold de har. Velferdssamfunnet må levere det samme tilbudet til denne yrkesgruppen uten at det stilles for strenge krav til valg av driftsform.


Vennlig hilsen

Musikkindustriens næringsråd
v/ Marius Lie
Sekretariatsleder